Mightiest of Guns
22/03/2010 21:27
A. A. Bondy @ Greater Echo Park Elysian, L.A. Foto: freeloosedirt med Creativ Commons-lisens
A. A. Bondy - Mightiest of Guns [Fat Possum - 2009]
Jeg husker ikke når. Jeg vet heller ikke eksakt hva det var, men et eller annet trigget oppmerksomheten første gangen jeg hørte den varme, skjøre røsten til A. A. Bondy fra Birmingham, Alabama. Jeg visste momentant at dette var en artist å rydde plass til. En man ikke blir kvitt.
Som et perfekt bakteppe for sløve dager, melankolske øyeblikk og sene nattetimer flyter låtene vakkert over i hverandre med sine enkle arrangement, hvor stemmen til Bondy trer frem som det bærende elementet. En stemme som har en historie å fortelle. En stemme som det ene øyeblikket lyder av noe ungt, uferdig og pubertalt, for i neste øyeblikk å sprekke opp i en klang av smerte, levd liv og beksvart tristesse. Tidvis er stemmen så gjennomsyret av sorg og tragedie at den penetrerer sjelen til lytteren, og etterlater en følelse av mørke og ubehag.
«And what does a mirror show you, can you see the gray?
Your sadness it is quite lovely but it's the sadness of a slave
Why don't you give yourself a rest, oh give yourself some room
You can't get your arms around everybody
You cannot carry the doom...»
Med en fortid som vokalist i southern-rock/post-grunge-bandet Verbena debuterte Auguste Arthur Bondy som soloartist i 2007, med albumet American Hearts. To år senere foreligger oppfølgeren When the Devil's Loose. Herfra kommer den - først stillfarne og vakre - men etterhvert illevarslende og apokalyptiske Mightiest of Guns. En vakker låt jeg aldri blir helt ferdig med.
Det er tolv låter på When the Devil's Loose, og alle tolv skinner som funklende stjerner mot en nattsvart sørstatshimmel. Gjør deg selv en tjeneste og sjekk dem ut.
0 Comments
