Musikalsk oppvåkning
28/12/2009 21:44
Under en omorganisering av platesamlingen, ble jeg sittende og spille noen gamle plater med Dream Syndicate, som har stått og samlet støv i snart 20 år.
Syndicate var et av de klassiske amerikanske gitarbandene som var aktive i perioden 1981-89. De var et alternativt rockeband før alt.rock var blitt et begrep, og de sprang ut av den såkalte Paisley Underground-bevegelsen i post-punkens Los Angeles.
I starten var de tydelig influert av Velvet Underground, mens de etter at Kendra Smith forlot bandet, tonet ned den litt primitive punk-attityden, og fikk en litt annen karakter hvor blues- og country-tradisjonene ble mer fremtredende. Om de lignet på Velvet Undergroud i starten, så slektet de nok mer på Crazy Horse og Byrds senere i karrieren.
Karl Precoda, Kendra Smith, Dennis Duck, og frontfigur Steve Wynn på vokal/gitar utgjorde besetningen i starten. Siden ble Kendra Smith erstattet av David Provost, og Precoda av Mark Walton.
Etter en liten pause gjenoppstod Dream Syndicate med Wynn, Duck og Walton, men nå med Paul B. Cutler på gitar. Det var denne besetningen som gjestet Oslo i 1988, og denne besetningen som avsluttet kapittelet Dream Syndicate for godt.
En av de første store konsertopplevelsene mine kom med nettopp Dream Syndicate på klubben Sardine’s i Oslo, ifm Ghost Stories-turnéen i 1988. En konsert som ble hamret inn i hukommelsen med god hjelp fra Paul B. Cutler’s penetrerende gitarlyd.
Frem til denne konserten hadde jeg fartet mest rundt på konserter med heavy-metal og hardrock-ikoner som Iron Maiden, Metallica, AC/DC, Marillion og Gary Moore. Oftest i store anonyme idrettshaller, og alltid med en viss distanse til bandet. Nå stod jeg plutselig ansikt til ansikt med musikerne mens jeg kunne følge hver en bevegelse, hvert et trinn og all kommunikasjon fra den lave scenen på Sardine’s. Tror jeg kunne telle svetteperlene i pannen på Steve Wynn mens han på manisk vis dro i gang Black:
Det var et trøkk og en intensitet jeg aldri tidligere hadde opplevd under en konsert.«Close the curtains, pull the shades down low. Turn around and slam the door when you go, cause I don't want you to see me»
Epoken med heavy-rock i store haller sluttet for min del denne høstkvelden i 1988. Jeg hadde sett lyset i form av Dream Syndicate.
Ghost Stories fra 1988 er nok ikke på det nivået, men jeg synes fortsatt det er et bra album. Om ikke helheten, så i hvertfall mange av låtene holder et meget bra nivå den dag i dag. Er villig til å hevde at Ghost Stories er et av 80-tallets ufortjent oversette album.
Derfor vil jeg at du skrur lyden høyt, høyt opp og lytter til Black fra Ghost Stories. Min personlige killerlåt på alle vorspiel mens 80-tallet fadet ut, før 90-tallet og grungen skulle komme og forandre alt.
iPhone MP3-versjon
0 Comments
The High Road
27/12/2009 01:09
Det er mange album det knyttes store forventninger til i 2010, og ett av dem er Broken Bells’ selvtitulerte debutalbum.
Dette er et samarbeidsprosjekt mellom James Mercer og Brian Burton. Mercer er kjent som låtskriver, vokalist og frontfigur i The Shins, mens Brian Burton er best kjent som artisten og superprodusenten Danger Mouse, eller halvparten av Gnarls Barkley for den saks skyld.
De har akkurat sluppet en forsmak på albumet som gis ut på Columbia i mars 2010. Singelen som heter The High Road er en fiks liten poplåt, som bærer bud om et spennende album. Broken Bells er innspilt i Mondo Studio i Los Angeles, og er selvsagt produsert av Danger Mouse selv.
Det hevdes at Mercer & Burton har en enorm gjensidig respekt for hverandres musikk, og at de møttes for første gang backstage under Roskildefestivalen i 2004. Kanskje de fikk mersmak etter å ha samarbeidet låten Insane Lullaby fra Dark Night of the Soul tidligere i år?
iPhone MP3-versjon
Hvil i fred, Vic
26/12/2009 01:11
Flere kilder melder nå at Vic Chesnutt er død.
Wikipedia har ført opp dødsdatoen på oppføringen om Chesnutt, og Kristin Hersh bekrefter dette på Twitter med følgende ord:
Hvil i fred du plagede sjel!
Wikipedia har ført opp dødsdatoen på oppføringen om Chesnutt, og Kristin Hersh bekrefter dette på Twitter med følgende ord:
«he’s gone...so much to go away in a moment»
Hvil i fred du plagede sjel!
Vic Chesnutt i koma
25/12/2009 15:45
Creative Commons foto fra Haags Uitburo
Vic Chesnutt - Coward [At the Cut][2009]
Dagens tristeste budskap. Etter hva som ryktes å være et selvmordsforsøk med muskelavslappende piller, ligger den 45 år gamle singer-songwriteren Vic Chesnutt i koma.
Noen nettsteder bekrefter også at han er død. Full forvirring.
Nok en gang var det på Twitter man kunne lese hvor alvorlig tilstanden hans var. Tidligere sanger i Throwing Muses Kristin Hersh skrev følgende på Twitter om tragedien den 24. desember:
«yeah, i can tell you what i know, but no one knows much: another suicide attempt, looks bad, coma--if he survives, there may be brain damage»
Vic ble født 12. november i 1964 i Jacksonville, Florida, men har bodd i Athens, Georgia siden 1985. Han har gitt ut en rekke glimrende plater, hvor The Salesman and Bernadette med Lambchop som backingband, nok er min personlige favoritt. Han har vært en av Michael Stipe’s(R.E.M.) favorittartister, og det var også Stipe som produserte Chesnutt’s to første album. Alle som ikke kjenner til Chesnutt’s musikk oppfordres herved til å sjekke ut alle hans tidligere album.
Etter en bilulykke i 1983 har han vært bundet til rullestolen, og dette førte også med seg flere komplikasjoner, skyhøye utgifter til sykehusopphold og medisiner. Tragisk nok mistet han alle i sin nærmeste familie før han var 25 år, og han har slitt mye med avhengighet og depresjoner. Som ikke det var nok så hevdes det at han skylder over $50,000 i sykehus- og medisinutgifter, noe som tvang ham til tett turnévirksomhet. Det er heller ikke første gangen den plagede artisten har forsøkt å lindre sine smerter permanent, og denne gangen vil han kanskje lykkes..
På tross av dette har tekstene til mannen med den særpregede stemmen aldri vært sentimentale, heller smertefulle, gripende og ofte svært gode.
«My last act on this earth will be to chug a lug a mixture and hope for the worst»
Get well, Vic!
iPhone MP3-versjon
Trieste
22/12/2009 00:09
Photo of Gifts From Enola by Gabeface© used with permission
Gifts From Enola - Trieste [The Mylene Sheath][2009]
Dette har jeg vel egentlig hørt mange ganger før.. men så er det så fordømt energisk og fengende at jeg lar meg rive med på samme måte som første gangen Mogwai eksploderte i gitarstøy foran meg på Øya-festivalen en varm soldag i 2003.
Formelen er gjennomprøvd. Instrumental post-rock hvor gitarer og trommer dominerer lydbildet. Rolige passasjer, heavy riff, skiftende stemninger og temposkifter. Cinematiske lydlandskaper som bygger seg sakte opp, blir monumentale og massive før det hele eksploderer i gitarstøy. Tenk en blanding av Explosions In The Sky og ISIS eller Mogwai og This Will Destroy You. Ja, omtrent der ligger Gifts From Enola.
De er et relativt ferskt band fra Virginia som startet i 2006 og ga ut det egenproduserte debutalbumet Loyal Eyes Betrayed the Mind samme år.
Nå er de plukket opp av det uavhengige plateselskapet The Mylene Sheath, som har delvis spesialisert seg på post-rock/metal-sjangeren, og i juni i år kom albumet From Fathoms ut, hvor altså låten Trieste er hentet fra. En episk perle på 12 minutter!
iPhone MP3-versjon
Saga of the Sad Jester
20/12/2009 22:48
Her er en mega-raritet fra den britiske progscenen på starten av syttitallet. Det er heller ikke stort å finne på verdensveven om dette kortlevde bandet som spilte en ganske tidstypisk heavyrock med referanser til folk og psykedelia.
Med noen ganske lange velarrangerte låter på sitt første og eneste (demo)album - som forøvrig var en privat-pressing med hjemmelagd cover - føles det ganske presist å plassere Grannie inn under progrock-fanen. Likheten med svenske Witchcraft er forresten så påtagelig at jeg sverger på at de sitter der nede i Ørebro og digger rått til en av de über-sjeldne Grannie-pressingene!
Lyden er så som så, men musikken stråler klart og tydelig gjennom et lett slør av sus og knepp!
ebay kan forresten hjelpe med det meste, men dette albumet er tydeligvis ikke i omløp for tiden. Lurer på om det finnes en mastertape der borte?
iPhone MP3-versjon
Buñuel
18/12/2009 00:42
Creative Commons foto fra William Couch
Califone er et spennende band som har levert god og egenartet musikk siden 1998, og som er vanskelige å plassere på det musikalske kartet. Alltid flott arrangert med et mylder av detaljer i lydbildet. Frontfigur Tim Rutili startet Califone som et soloprosjekt etter at hans forrige band Red Red Meat ble oppløst, men med forskjellig besetning har Rutili holdt «soloprosjektet» gående i snart 13 år.
De seiler vel oftest under post-rock fanen, men på låten Buñuel høres de like gjerne ut som Jay Farrar/Son Volt i god gammel form. Låten er selvsagt en hyllest til filmskaperen Luis Buñuel, og albumet All My Friends Are Funeral Singers er dessuten et soundtrack til en kommende film med samme navn.
Her er traileren til filmen, som skal vises ved Sundance Film Festival 2010.
«In an underground music landscape where 140 characters equals “journalism” and lone MP3s propel bands to momentary internet stardom, bands are here today and gone tomorrow» -califonemusic.com
iPhone MP3-versjon
Paradise Circus (XXX)
16/12/2009 23:30
Massive Attack - Paradise Circus (XXX-rated video)
Regi: Toby Dye
Trip-hop legendene fra Bristol har sluppet en ny video til låten Paradise Circus, som en forsmak på det nye albumet Heligoland som slippes tidlig i februar.
Gullstrupen Hope Sandoval fra Mazzy Star er hyret inn på vokal for anledningen, og den sensuelle stemmen er jo som skapt til Massive Attack’s soniske lydlandskap.
Videoen er mer enn sensuell. Scener fra den legendariske pornofilmen The Devil in Miss Jones fra 1973, klippes sammen med et ferskt intervju med Georgina Spelvin, hvor hun på ærlig vis forteller om hvordan det var å spille inn pornofilm. Både fysisk og psykisk.
Slik sett har videoen et budskap utover det å bare sjokkere, i motsetning til den rent spekulative musikkvideoen Pussy med tyske Rammstein.
Massive Attack er i hvertfall garantert mye buzz i forkant av platelanseringen. Det var vel også hensikten.
Gold Rush
15/12/2009 12:53
Canadiske Basia Bulat er et såkalt vidunderbarn som trakterte pianoet fra hun var tre år gammel(hun hadde selvsagt en mor som var pianolærer) og ble ofte akkompagnert av sin trommespillende bror Bobby i heimen i Toronto.
Etthvert plukket hun opp andre instrumeneter som gitar, banjo, ukulele, autoharpe, fløyte og saksofon. Til og med ståbass var et fast instrument en tid i tenårene.
I dag har Basia Bulat base i London, Ontario, mens videoen over tydeligvis er innspilt i New York.
Låten Gold Rush er fra det kommende albumet Heart Of My Own, som ble unnfanget på veien under intensiv turnering i både Europa, Canada, Australia og USA etter lanseringen av debutalbumet Oh, My Darling.
Heart Of My Own er å finne på den Montreal-baserte labelen Secret City Records som også huser den fine singer-songwriteren Patrick Watson. I Europa slippes albumet på Rough Trade den 26. januar. Både Patrick Watson og Basia Bulat er verdt å sjekke ut, om du ikke allerede har sjekket inn.
Skattekammeret på Høvikodden
12/12/2009 00:53
Soft Machine - Live at Henie Onstad Art Centre 1971 (excerpts from disc 1)
Den 27. og 28. februar 1971 gjestet Canterbury-scenens fanebærere - Soft Machine - Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden rett utenfor Oslo. Et band på høyden av karrieren og med kreativiteten i full blomst, spilte to fullsatte konserter hvor publikum satt eller lå på gulvet. Stolene var demontert i forkant, for ingenting skulle stå i veien for musikken disse to kveldene. Dette var fortsatt Soft Machine med den klassiske besetningen, men ikke lenge etter forlater Robert Wyatt bandet for godt.
Henie Onstad Kunstsenter har siden åpningen i 1968 arrangert konserter med både norske og utenlandske utøvere innefor de litt friere uttrykk, og sitter på et massivt arkiv fra 60- og 70-tallet. Det er gjort opptak av bl.a. storheter som Arne Nordheim, Karlheinz Stockhausen, Jan Garbarek, John Cage og altså Soft Machine.
Deler av materialet blir nå for første gang tilgjengeliggjort for publikum, takket være plateselskapet Prisma Records som er startet opp for å gi ut flere av de 600(!) arkiverte konsertopptakene.
Nå foreligger altså det smått legendariske og etterlengtede opptaket av Soft Machine som en trippel-CD. Konserten er fordelt på to plater, mens den tredje er en CD-R med et webarkiv av tekst, bilder og lyd. Det er ikke Prisma, men kanadiske Reel Recordings som gir ut denne fine boksen. Nærmere jul slipper visstnok Smalltown Supersound konserten på trippel-LP med coverart av Kim Hiorthøy. Årets julegave til vinylfolket, om ryktene stemmer! Det er også verdt å nevne at lydkvaliteten holder svært høy standard på dette opptaket, og det er i hele tatt et flott dokument over norsk musikkhistorie!
Utdraget er henet fra det første settet, fra ca. 4 min. til ca. 16 min.
Løp og kjøp!
iPhone MP3-versjon
Twilight Zone
10/12/2009 23:13
I de fleste respektable platesamlinger finnes det i hvertfall ett album med Dr. John, og da helst debutalbumet fra 1968, Gris-Gris.
Dette banebrytende albumet er ofte å finne høyt oppe på kåringer over tidenes beste pop/rock- og blues-plater. Albumet er som en boblende Gumbo-gryte hvor ingrediensene er ulike deler rhythm and blues, jazz og spacerock, servert dampende het under en voodoo-seremoni. Seremonimester Dr. John virker både besatt og truende i måten han hveser og messer på, og alt foregår i en sky av røyk langt, langt inne i sumpområdene. Det er dette albumet som er å finne også i min samling.
Låten Twilight Zone er derimot hentet fra oppfølgeren Babylon, som kom ut året etter. Dette albumet havnet i skyggen av Gris-Gris - og det er synd - for det er et bra album. Sjekk bare ut hvordan det svinger på Black Widow Spider hvor doktor’n er skikkelig frempå! Jeg velger likevel å legge ut den drøye 8 minutter lange stemningslåten Twilight Zone. Vakkert, illevarslende og som skapt for en David Lynch-film.
iPhone MP3-versjon
Blood
09/12/2009 17:40
Clipd Beaks - Blood [2010]
Oakland-baserte Clipd Beaks slipper sitt tredje album med tittelen Realized på indieselskapet Lovepump United, den 26. januar.
Dette er oppfølgeren til det ufortjent oversette albumet Hoarse Lords fra 2007, som absolutt er verdt å sjekke ut!
Stilmessig er bandet vanskelig å plassere, slik det ofte er med nye spennende band. Tidvis minner de om en tidlig utgave av Sonic Youth. Obskur og psykedelisk noise-rock med kaotiske og dronete trekk, men her finnes også referanser til 70-talls vestkystrock.
Forsmaken på det kommende albumet er altså låten Blood. Låten bærer bud om et band i modning, som fortjener oppmerksomhet fra alle som følger den amerikanske indie-scenen. Kanskje blir 2010 et gjennombruddsår for Clipd Beaks?
“Sounds perfectly fuzzed to these ears” sier Stereogum. Jeg setter på meg hodetelefonene, skrur opp lyden, lener meg tilbake og smiler samtykkende.
iPhone MP3-versjon
Cocaine Blues
07/12/2009 23:24
Mannen og enmannsbandet Abner Jay fra Georgia beskrev seg selv som det siste store «southern black trubadur show»
Seksstrengers elektrisk banjo, gitar, basstromme og munnspill trakteres mens han på sitt særpregede og langsomme vis hamrer ut sitt budskap med sår og sprukken røst. Stilmessig forankret i vaudevill-tradisjonen, med burleske og til tider obskøne tekster med skjeve blikk på sosiale forhold, Vietnamkrigen, ensomhet og rus. Det store repertoaret av sanger innbefattet også flere som han hadde lært av sin bestefar, som hadde vært slave i Washington County i Georgia.
I nærmere femti år holdt han det gående som omreisende trubadur i sørstatene. Han ga også ut sine egne plater, og disse ble distribuert fra bilens baggasjerommet. Abner Jay var definitivt hel ved.
Han døde i 1993, men fødselsåret er mer usikkert. Faren gjemte fødselsattesten i huset, som senere brant ned, og Abner var aldri i stand til å finne ut hvor gammel han var. Likevel hadde han en forklaring på sin gode helse:
"layin' on my belly drinkin' water from that ol Swaunee River"
Det er slik ekte blues høres ut.
iPhone MP3-versjon
Slowest Motion Miracle
07/12/2009 00:00
Denne låten har satt seg fast i øregangene mine de siste dagene. Anders Ponders som er artistnavnet til Anders Mattson fra Minneapolis, skriver låtene på fiolin. Dette kan nok tilskrives hans svenske mor, med bakgrunn som felespillende folkemusiker.
Med sin vakre stemme, drømmende stemninger og komplekse orkestrering, er paralellen til Sufjan Stevens vanskelig å unngå.
iPhone MP3-versjon
Song of a Sinner
05/12/2009 03:08
Top Drawer var et kortlevd band fra 60-tallet, men for meg et helt nytt bekjentskap. Et obskurt psykedelisk hard-rock-band fra Kentucky, med klare referanser til bluesmusikken.
I 1969 ga de ut sitt første og eneste albumet, Solid Oak, hvor Song of a Sinner er åpningssporet. Dette albumet har vært et ettertraktet samlerobjekt, da det var en privat pressing, men er nå reutgitt. Takk for tipset @kniv
iPhone MP3-versjon
Amerika
03/12/2009 23:45
Alias Belle er Anne Lorentzen fjerde soloalbum, men jeg må innrømme at jeg ikke kjenner til disse tidligere utgivelsene. Alias Belle er et slags konseptalbum med utgangspunkt i Belle Gunnes. Gunnes er identisk med Brynhild Paulsdatter Størset, jenta fra Selbu som utvandret til Amerika i 1881, og ble en av Amerikas verste seriemordere. Les mer om Belle Gunnes her
iPhone MP3-versjon
Whizzy Llabo
03/12/2009 19:39
Nigeria 1973. Melvin "Noks" Ukachi, Felix Inneh, Dapo Olumide, Paul Allade og M-Ike Meme er studenter ved St. Gregory's College i Lagos. De spiller også i bandet Ofege, som i 1973 spiller inn albumet Try and Love. En energisk miks av afrobeats, funk og psychedelia, gjør dette til en fyrverkeri av et album. Jeg har valgt ut låt nummer 2 på albumet, Whizzy Llabo.
"It's clear that for Ofege, songs were largely incidental, little more than excuses to launch into insane, distorted guitar solos. It's also very clear that they smoked a lot of weed."
iPhone MP3-versjon
Flight of the Eagle
03/12/2009 18:34
Al Cisneros og Emil Amos som utgjør Stoner/Doom/Metal-duoen OM har sluppet et livealbum i år på Important Records, tittulert Live Conference.
Her er det 21minutter lange åpningssporet Flight Of The Eagle. Har du dårlig tid kan du bare skippe denne! For her går det som vanlig saaakte og repeterende..
iPhone MP3-versjon
Dark Night of the Soul
02/12/2009 19:27
Dark Night of the Soul er albumet som kanskje aldri kommer i salg, grunnet en uoverenstemmelse mellom artistene og plateselskapet EMI.
I tillegge til Danger Mouse og Sparklehorse som har skrevet albumet, bidrar en rekke kjente artister på dette prosjektet. Bl.a Iggy Pop, Vic Chesnut, Suzanne Vega, Nina Persson og Grandaddy’s Jason Lytle.
På siste sporet, som også er tittelsporet, er det selveste David Lynch som står bak mikrofonen. Dark Night of the Soul skulle også gis ut som en spesialutgave med et opplag på 5000 ex., der en fotobok med bilder tatt av mesterregissøren skulle inkluderes.
Fotoboka er i salg, sammen med en tom CD-R merket "For Legal Reasons, enclosed CD-R contains no music. Use it as you will."
Musikken er fortsatt ikke gitt ut, men hele albumet kan i skrivende stund fortsatt streames fra NPR
iPhone MP3-versjon
Little Lies
01/12/2009 22:33
Her er en fin tolkning av Fleetwood Mac-klassikeren Little Lies. Hentet fra den svenske singer-songwriteren Anna Ternheim’s EP Shoreline. Vakkert.
iPhone MP3-versjon
