Legendarisk drone fra kjøkkenbordet
10/08/2010 23:46
Hvis historien stemmer, går den omtrent slik: Gitaristen Doug Snyder og trommeslageren Bob Thompson fra avsidesliggende Fayette County i Ohio, dro rett hjem til sistnevntes kjøkkenbord etter en inspirerende Stooges-konsert, en fin oktoberkveld i 1972.
Planen var lagt; de skulle snekre sammen et album tyngre enn The Stooges, noe de utvilsomt lyktes med. Likevel, dette er musikk som ligger mye nærmere frijazzen enn Iggy Pop’s urpunk. Men tyngre, jo det ble det!
Vi snakker om massiv, dronete improvisasjonsmusikk og psykedelisk støy, med lag på lag av overstyrt gitarlyd og frenetisk tromming. Det må også sies, at resultatet av Snyder og Thompson’s «kjøkkenimprovisasjoner», LP-en Daily Dance, er et tidløst album som like gjerne kunne vært utgitt i 2010 av et-eller-annet japansk noise-band. Fritt, groovy og langt forut for sin tid.
Daily Dance ble utgitt i 500 eksemplarer 1973, som en privat pressing på labelen New Frontier, og kuttet du hører er LP-ens majestetiske og smått kaotiske avslutningslåt, Teenage Emergency.
I desember i fjor ble albumet gjenutgitt av Cantor Records på 12» vinyl og CD.
Snyder og Thompson lager og spiller musikk jevnlig sammen den dag i dag, og i forbindelse med reutgivelsen av dette albumet er dørene åpnet for et nytt publikum og en ny generasjon som liker å la seg forføre av improvisasjonsmusikkens spenninger.
«It’ll probably poke its ugly head up again, and if you’re a first time listener, make sure your ear plugs are in and just lie back and listen to it. It’s a lot of fun» – Bob Thompson
0 Comments
Lone Star Lowlands
04/08/2010 23:25
Boot Hill - No Control [fra Local Customs: Lone Star Lowlands][Numero - 2010]
Plateselskapet Numero Group har siden starten i 2003 spesialisert seg på gjenutgivelser og utgivelser av uutgitt musikk innen forskjellige sjangere. Local Customs: Lone Star Lowlands er den andre utgivelsen i Local Customs-serien, og er en samling av mer eller mindre obskure artister fra «The Golden Triangle» - det oljerike triangelet som avtegnes mellom byene Port Arthur, Orange og Beaumont i sør-østlige Texas.
Låtene på denne samlingen er innspilt i Mickey Rouse's smått legendariske Lowland Studio utenfor Beaumont. De er alle eksempler på gode talenter som aldri nådde helt opp, i motsetning til albinobrødrene Winter og den beksvarte Blind Willie Johnson, som må sies å være noen av Beaumonts musikalske storheter.
I 2 år har Numero møysommelig jobbet seg gjennom hele arkivet til Lowland Studio og plukket ut de 22 beste låtene til CD-utgaven, mens vinylfolket er tilgodesett med hele 28 spor på dobbelt-LP-utgaven.
Innholdet på denne fine samleplaten, som er et viktig historisk dokumentet over hva som rørte seg i det gyldne triangelet, eller mer bestemt i studioet til Mickey Rouse i tiden 1969 til 1973, formuleres både presist og humoristisk av selskapet selv:
southern boogie rock, CSNY clones, British blues thunder, garage-psych hangovers, Morricone-esque supper club instrumentals, yacht rock, and what can only be described as Bobby McPherin fronting the Velvet Underground
Sporet jeg har valgt å dele er No Control med progrock-bandet Boot Hill. Innspilt i 1970, og er et av samlingens hardere spor, med glassklare referanser til såvel Jethro Tull som Led Zeppelin.
Moonshine
24/04/2010 07:28
Panama Limited Jug Band var et psykedelisk jug-bluesband fra London-forstaden Richmond upon Thames, som var aktive en liten periode i overgangen fra 60 til 70-tallet.
Jeg vil anta at de sprang ut fra miljøet rundt den legendariske klubben Crawdaddy Club, som også ligger i Richmond. En klubb som bidro til en oppblomstring av den britiske blues- og rhythm & blues-scenen, og som også er kjent som Rolling Stones’ første scene. Slik sett er Crawdaddy Club en historisk klubb på linje med Cavern Club i Liverpool.
Panama Limited Jug Band bestod av bandleder, gitarist og vokalist Denis Parker, gitarist Brian Strachan, vokalist Liz Hannes og Gary Compton på munnspill.
Etter at Liz Hannes forlot Panama Limited Jug Band til fordel for Anne Matthews - som i tillegg til vokalistjobben også spilte harpsikord og perkusjonsinstrumenter - forlot også bandet jugband-preget både i bandnavn og musikalsk stil. De fikk et mer psykedelisk bluesrock-sound som ligger nært opptil det Captein Beefheart skapte med sitt magiske orkester fra samme periode.
Indian Summer er Panama Limited’s andre album, og oppfølgeren til den selvtitulerte debuten fra 1969. Det var altså det første albumet med Ann Matthews som vokalist, og det ble det siste, for Denis Parker endte opp desillusjonert over musikkindustrien rett etter at platen var ferdig innspilt, og forlot musikkscenen for godt, så vidt jeg vet.
Er det noen som sitter på kunnskap og ytterligere informasjon om Panama Limited, så vil jeg gjerne høre fra dere. Bruk gjerne kommentarfeltet.
Ridgetop
03/01/2010 02:05
Photo ©Ira M. Resnick
Jesse Colin Young - Ridgetop [Warner Brothers -73]
I et desperat forsøk på jage mørke og sprengkulde unna for en stakket stund, fant jeg nok en gang trøst i Jesse Colin Young.
Muligens bare en midt på treet singer-songwriter fra 60-tallets Greenwich Village, men låten Ridgetop maner alltid frem tanker om varme dager og lyse netter.
Det går mot lysere tider.
«Yes, the hill that I live on is steep and the road's full of ruts, and the people who live in the flatlands think we folks are nuts»
iPhone MP3-versjon
Saga of the Sad Jester
20/12/2009 22:48
Her er en mega-raritet fra den britiske progscenen på starten av syttitallet. Det er heller ikke stort å finne på verdensveven om dette kortlevde bandet som spilte en ganske tidstypisk heavyrock med referanser til folk og psykedelia.
Med noen ganske lange velarrangerte låter på sitt første og eneste (demo)album - som forøvrig var en privat-pressing med hjemmelagd cover - føles det ganske presist å plassere Grannie inn under progrock-fanen. Likheten med svenske Witchcraft er forresten så påtagelig at jeg sverger på at de sitter der nede i Ørebro og digger rått til en av de über-sjeldne Grannie-pressingene!
Lyden er så som så, men musikken stråler klart og tydelig gjennom et lett slør av sus og knepp!
ebay kan forresten hjelpe med det meste, men dette albumet er tydeligvis ikke i omløp for tiden. Lurer på om det finnes en mastertape der borte?
iPhone MP3-versjon
Skattekammeret på Høvikodden
12/12/2009 00:53
Soft Machine - Live at Henie Onstad Art Centre 1971 (excerpts from disc 1)
Den 27. og 28. februar 1971 gjestet Canterbury-scenens fanebærere - Soft Machine - Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden rett utenfor Oslo. Et band på høyden av karrieren og med kreativiteten i full blomst, spilte to fullsatte konserter hvor publikum satt eller lå på gulvet. Stolene var demontert i forkant, for ingenting skulle stå i veien for musikken disse to kveldene. Dette var fortsatt Soft Machine med den klassiske besetningen, men ikke lenge etter forlater Robert Wyatt bandet for godt.
Henie Onstad Kunstsenter har siden åpningen i 1968 arrangert konserter med både norske og utenlandske utøvere innefor de litt friere uttrykk, og sitter på et massivt arkiv fra 60- og 70-tallet. Det er gjort opptak av bl.a. storheter som Arne Nordheim, Karlheinz Stockhausen, Jan Garbarek, John Cage og altså Soft Machine.
Deler av materialet blir nå for første gang tilgjengeliggjort for publikum, takket være plateselskapet Prisma Records som er startet opp for å gi ut flere av de 600(!) arkiverte konsertopptakene.
Nå foreligger altså det smått legendariske og etterlengtede opptaket av Soft Machine som en trippel-CD. Konserten er fordelt på to plater, mens den tredje er en CD-R med et webarkiv av tekst, bilder og lyd. Det er ikke Prisma, men kanadiske Reel Recordings som gir ut denne fine boksen. Nærmere jul slipper visstnok Smalltown Supersound konserten på trippel-LP med coverart av Kim Hiorthøy. Årets julegave til vinylfolket, om ryktene stemmer! Det er også verdt å nevne at lydkvaliteten holder svært høy standard på dette opptaket, og det er i hele tatt et flott dokument over norsk musikkhistorie!
Utdraget er henet fra det første settet, fra ca. 4 min. til ca. 16 min.
Løp og kjøp!
iPhone MP3-versjon
Whizzy Llabo
03/12/2009 19:39
Nigeria 1973. Melvin "Noks" Ukachi, Felix Inneh, Dapo Olumide, Paul Allade og M-Ike Meme er studenter ved St. Gregory's College i Lagos. De spiller også i bandet Ofege, som i 1973 spiller inn albumet Try and Love. En energisk miks av afrobeats, funk og psychedelia, gjør dette til en fyrverkeri av et album. Jeg har valgt ut låt nummer 2 på albumet, Whizzy Llabo.
"It's clear that for Ofege, songs were largely incidental, little more than excuses to launch into insane, distorted guitar solos. It's also very clear that they smoked a lot of weed."
iPhone MP3-versjon
