Legendarisk drone fra kjøkkenbordet
10/08/2010 23:46
Hvis historien stemmer, går den omtrent slik: Gitaristen Doug Snyder og trommeslageren Bob Thompson fra avsidesliggende Fayette County i Ohio, dro rett hjem til sistnevntes kjøkkenbord etter en inspirerende Stooges-konsert, en fin oktoberkveld i 1972.
Planen var lagt; de skulle snekre sammen et album tyngre enn The Stooges, noe de utvilsomt lyktes med. Likevel, dette er musikk som ligger mye nærmere frijazzen enn Iggy Pop’s urpunk. Men tyngre, jo det ble det!
Vi snakker om massiv, dronete improvisasjonsmusikk og psykedelisk støy, med lag på lag av overstyrt gitarlyd og frenetisk tromming. Det må også sies, at resultatet av Snyder og Thompson’s «kjøkkenimprovisasjoner», LP-en Daily Dance, er et tidløst album som like gjerne kunne vært utgitt i 2010 av et-eller-annet japansk noise-band. Fritt, groovy og langt forut for sin tid.
Daily Dance ble utgitt i 500 eksemplarer 1973, som en privat pressing på labelen New Frontier, og kuttet du hører er LP-ens majestetiske og smått kaotiske avslutningslåt, Teenage Emergency.
I desember i fjor ble albumet gjenutgitt av Cantor Records på 12» vinyl og CD.
Snyder og Thompson lager og spiller musikk jevnlig sammen den dag i dag, og i forbindelse med reutgivelsen av dette albumet er dørene åpnet for et nytt publikum og en ny generasjon som liker å la seg forføre av improvisasjonsmusikkens spenninger.
«It’ll probably poke its ugly head up again, and if you’re a first time listener, make sure your ear plugs are in and just lie back and listen to it. It’s a lot of fun» – Bob Thompson
0 Comments
Rocks and Stones
01/06/2010 15:28
De fleste som leser og lytter til denne bloggen har registrert min fascinasjon for vindskjev, rar og skranglete musikk. Jeg liker å grave frem vakre musikalske øyeblikk fra trange kår og lurvete omgivelser, hvor gjerne ustruktur og atonalitet råder, men likevel overskygges av genuin formidlingsglede.
Free-folk-kollektivet The Cherry Blossoms fra Nashville, TN, er et utmerket eksempel i så måte.
Dette er musikk utenfor allfarvei, skapt av mer eller mindre musikalske, men desto mer entusiastiske hobbymusikere. Det er ikke helt riktig, for tidligere medlem Allen Lowrey har jobbet med bl.a. Lambchop. The Cherry Blossoms beskriver seg selv som Middle-Tennessee's finest anarchic post neo-skiffle collective specializing in kazoo-exotica, og er selvsagt ikke å finne på hverken iTunes eller Spotify.
Kjernen i dette svært «løse» kollektivet, som har spilt sammen siden 1991, inkluderer John Allingham og ikke minst feministen og maleren Peggy Snow. Det er hun som har malt coveret til den selvtitulerte debut-LP-en fra 2000, som ble relansert av Apostasy Records i 2007. Hennes spesialitet er å male falleferdige hus, må vite.
Musikalsk må Cherry Blossoms sies å tilhøre skiffle-sjangeren, med sine bjeller, maraccas, vaskebaljebass, kazoo og slakke strenger. Man kan spore uttrykket tilbake til vaudeville-tradisjonen og Appalachenes gudfryktige gospel, der de lar det stå til i pur musikals glede. Det er denne genuine spillegleden som smitter så lett over på lytteren. Skal jeg gjøre et forsøk på båssetning, må jeg si at bandet tidvis minner meg om folk-duoen The Holy Modal Rounders og jentebandet The Shaggs. Begge verdige representanter for 60-tallets outsider-musikk, og solide referansepunkter for en musikkjenner.
Ryktet om dette småskrudde Nashville-kollektivet har spredd seg til musikkinteresserte musikere som bl.a. Josephine Foster, Will Oldham, Ben Chasny fra Six Organs of Admittance og Sonic Youth’s Thurston Moore. Sistnevnte beskriver Cherry Blossoms slik «They’re really great. They had a record out that was really happening. [It was] open-ended, kind of beautiful folk meets noise meets whatever»
Jeg innbiller meg at om man putter en mandolin, en ukulele, ymse rytmeinstrumenter, og rikelig med «magisk sopp» inn i en lukket avdeling, da vil dette være lyden som kommer ut.
Bonus: Godzilla (Blue Öyster Cult cover)
Moonshine
24/04/2010 07:28
Panama Limited Jug Band var et psykedelisk jug-bluesband fra London-forstaden Richmond upon Thames, som var aktive en liten periode i overgangen fra 60 til 70-tallet.
Jeg vil anta at de sprang ut fra miljøet rundt den legendariske klubben Crawdaddy Club, som også ligger i Richmond. En klubb som bidro til en oppblomstring av den britiske blues- og rhythm & blues-scenen, og som også er kjent som Rolling Stones’ første scene. Slik sett er Crawdaddy Club en historisk klubb på linje med Cavern Club i Liverpool.
Panama Limited Jug Band bestod av bandleder, gitarist og vokalist Denis Parker, gitarist Brian Strachan, vokalist Liz Hannes og Gary Compton på munnspill.
Etter at Liz Hannes forlot Panama Limited Jug Band til fordel for Anne Matthews - som i tillegg til vokalistjobben også spilte harpsikord og perkusjonsinstrumenter - forlot også bandet jugband-preget både i bandnavn og musikalsk stil. De fikk et mer psykedelisk bluesrock-sound som ligger nært opptil det Captein Beefheart skapte med sitt magiske orkester fra samme periode.
Indian Summer er Panama Limited’s andre album, og oppfølgeren til den selvtitulerte debuten fra 1969. Det var altså det første albumet med Ann Matthews som vokalist, og det ble det siste, for Denis Parker endte opp desillusjonert over musikkindustrien rett etter at platen var ferdig innspilt, og forlot musikkscenen for godt, så vidt jeg vet.
Er det noen som sitter på kunnskap og ytterligere informasjon om Panama Limited, så vil jeg gjerne høre fra dere. Bruk gjerne kommentarfeltet.
Dedofiktion
14/04/2010 00:20
Circle - Dedofiktion [Ektroverde - 2000]
http://en.wikipedia.org/wiki/Prospekt_(album)
Noen ganger er ett riff nok.
City Of Tiny Lites
19/02/2010 23:32
Frank Zappa av g.rohs – med Creativ Commons-lisens
Frank Zappa - City Of Tiny Lites [Vaulternative Records - 2007]
Det er snart tre år siden Vaulternative Records slapp det doble live-albumet «Buffalo» med Frank Zappa, fra en het oktoberkveld i Buffalo, NY i 1980. Labelen Vaulternative ble startet med henblikk på posthumt konsertutgivelser med Zappa, hvor dette er den andre utgivelsen.
Jeg har ikke peiling på hvor mange ganger jeg har spilt gjennom hele, eller deler av dette forrykende albumet, men hver gang oppdager jeg nye ting og hver gang slår det meg, for noen musikere, og for et samspill!
Bandet på denne tiden bestod av blant annet stuntgitarist Steve Vai og soul-vokalist Ray White, som gjør en formidabel vokalprestasjon på City of Tiny Lites, men legg også merke til den supertighte trommingen til Vinnie Colaiuta på denne låten.
Buffalo er et av mine favorittalbum med Zappa, og det fungerer også fint som en introduksjon til denne geniale gitaristens/komponisten/produsentens omfattende univers. God lytt!
‘Without deviation from the norm, progress is not possible’ Francis Vincent Zappa
Cybercamels
02/02/2010 23:53
Mer norsk musikk. Industriell avant-garde tydelig inspirert av 80-tallets gothscene, og med blikket rettet mot øst-europa og kanskje Laibach?
Etter at det legendariske Kristiansandsbandet Munch la opp på slutten av 1991, startet vokalist John Ivar Mykland opp performance-gruppa Kristiansand Kunst Kommando (KKK)
Det finnes ikke så mye info om bandet, og jeg vet heller ikke når de la opp, om de i det hele tatt har lagt opp?
Dette er i hvertfall norsk musikk som representerer en litt glemt tidsepoke, og KKK holder nok også på å gå litt i glemmeboka, helt ufortjent!
Låten Cybercamels er fra Rock Furore’s første samle-CD, og er ikke utgitt på andre medier.
iPhone MP3-versjon
Mountain
19/01/2010 17:13
Creative Commons foto fra NRK P3
Motorpsycho - Mountain [Voices Of Wonder Records][1993]
I dag logget jeg meg inn på den norske streamingtjenesten Wimp for å lytte til det nye albumet til norsk rocks perpetuum mobile, Motorpsycho.
Heavy Metal Fruit er Motorpsycho’s tredje album på Rune Grammofon, og svært få andre norske band med 20 års fartstid makter å gi ut tre fullengde album på to år. Kanskje med unntak av noen hyperaktive danseband. Når det legges til at disse tre albumene er av skyhøy kvalitet, er de likevel helt alene om bragden.
Superlativer er enkle å spre rundt seg, men Motorpsycho er vitterligen en bauta uten sidestykke i norsk rockehistorie. Et dynamisk trehodet monster, ulåst til sjangere, stadig på leting etter nye riff, nye horisonter og nye utganger. Alltid fjellstøtt og alltid fokusert. Musikalsk står aldri bandet på stedet hvil, og heller ikke på dette albumet er det mulig å spore stagnasjon, og som så ofte før er basisen tung psykedelisk 70-tallsrock, preget av både avantgardistiske fripartier og heavy-metal. Fremført med den lekenhet og improvisasjon som kjennetegner bandet, og gjør de til et unikt og spennende konsertband.
Jeg feirer det nye albumet med å streame en av mine Motorpsycho-favoritter. Det er den 11 minutter lange Mountain fra EP’en med samme tittel. Utgitt på Voices Of Wonder Records i 1993, og fortsatt like bra. Minst. Roll on!
iPhone MP3-versjon
Skattekammeret på Høvikodden
12/12/2009 00:53
Soft Machine - Live at Henie Onstad Art Centre 1971 (excerpts from disc 1)
Den 27. og 28. februar 1971 gjestet Canterbury-scenens fanebærere - Soft Machine - Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden rett utenfor Oslo. Et band på høyden av karrieren og med kreativiteten i full blomst, spilte to fullsatte konserter hvor publikum satt eller lå på gulvet. Stolene var demontert i forkant, for ingenting skulle stå i veien for musikken disse to kveldene. Dette var fortsatt Soft Machine med den klassiske besetningen, men ikke lenge etter forlater Robert Wyatt bandet for godt.
Henie Onstad Kunstsenter har siden åpningen i 1968 arrangert konserter med både norske og utenlandske utøvere innefor de litt friere uttrykk, og sitter på et massivt arkiv fra 60- og 70-tallet. Det er gjort opptak av bl.a. storheter som Arne Nordheim, Karlheinz Stockhausen, Jan Garbarek, John Cage og altså Soft Machine.
Deler av materialet blir nå for første gang tilgjengeliggjort for publikum, takket være plateselskapet Prisma Records som er startet opp for å gi ut flere av de 600(!) arkiverte konsertopptakene.
Nå foreligger altså det smått legendariske og etterlengtede opptaket av Soft Machine som en trippel-CD. Konserten er fordelt på to plater, mens den tredje er en CD-R med et webarkiv av tekst, bilder og lyd. Det er ikke Prisma, men kanadiske Reel Recordings som gir ut denne fine boksen. Nærmere jul slipper visstnok Smalltown Supersound konserten på trippel-LP med coverart av Kim Hiorthøy. Årets julegave til vinylfolket, om ryktene stemmer! Det er også verdt å nevne at lydkvaliteten holder svært høy standard på dette opptaket, og det er i hele tatt et flott dokument over norsk musikkhistorie!
Utdraget er henet fra det første settet, fra ca. 4 min. til ca. 16 min.
Løp og kjøp!
iPhone MP3-versjon
