Rocks and Stones
01/06/2010 15:28
De fleste som leser og lytter til denne bloggen har registrert min fascinasjon for vindskjev, rar og skranglete musikk. Jeg liker å grave frem vakre musikalske øyeblikk fra trange kår og lurvete omgivelser, hvor gjerne ustruktur og atonalitet råder, men likevel overskygges av genuin formidlingsglede.
Free-folk-kollektivet The Cherry Blossoms fra Nashville, TN, er et utmerket eksempel i så måte.
Dette er musikk utenfor allfarvei, skapt av mer eller mindre musikalske, men desto mer entusiastiske hobbymusikere. Det er ikke helt riktig, for tidligere medlem Allen Lowrey har jobbet med bl.a. Lambchop. The Cherry Blossoms beskriver seg selv som Middle-Tennessee's finest anarchic post neo-skiffle collective specializing in kazoo-exotica, og er selvsagt ikke å finne på hverken iTunes eller Spotify.
Kjernen i dette svært «løse» kollektivet, som har spilt sammen siden 1991, inkluderer John Allingham og ikke minst feministen og maleren Peggy Snow. Det er hun som har malt coveret til den selvtitulerte debut-LP-en fra 2000, som ble relansert av Apostasy Records i 2007. Hennes spesialitet er å male falleferdige hus, må vite.
Musikalsk må Cherry Blossoms sies å tilhøre skiffle-sjangeren, med sine bjeller, maraccas, vaskebaljebass, kazoo og slakke strenger. Man kan spore uttrykket tilbake til vaudeville-tradisjonen og Appalachenes gudfryktige gospel, der de lar det stå til i pur musikals glede. Det er denne genuine spillegleden som smitter så lett over på lytteren. Skal jeg gjøre et forsøk på båssetning, må jeg si at bandet tidvis minner meg om folk-duoen The Holy Modal Rounders og jentebandet The Shaggs. Begge verdige representanter for 60-tallets outsider-musikk, og solide referansepunkter for en musikkjenner.
Ryktet om dette småskrudde Nashville-kollektivet har spredd seg til musikkinteresserte musikere som bl.a. Josephine Foster, Will Oldham, Ben Chasny fra Six Organs of Admittance og Sonic Youth’s Thurston Moore. Sistnevnte beskriver Cherry Blossoms slik «They’re really great. They had a record out that was really happening. [It was] open-ended, kind of beautiful folk meets noise meets whatever»
Jeg innbiller meg at om man putter en mandolin, en ukulele, ymse rytmeinstrumenter, og rikelig med «magisk sopp» inn i en lukket avdeling, da vil dette være lyden som kommer ut.
Bonus: Godzilla (Blue Öyster Cult cover)
0 Comments
