Unseen Power of the Picket Fence
07/04/2010 19:42
[No Alternative compilation - Arista 1993]
Organisasjonen Red Hot Organization - som ble grunnlagt for å bekjempe AIDS-epidemien gjennom populærkultur - har gitt ut mange gode samleplater innenfor flere musikalske sjangere.
I 1993 kom samleplaten No Alternative. En samling med det ypperste av amerikanske artister innenfor den diffuse sjangeren alternativ rock. Hvilken samleplate dette ble! Nesten uten dødpunkter triller den ene godbiten ut etter den andre, fra band som var med på å definerer 90-tallets alt.rock-scene. Band som Sonic Youth, Soundgarden, Buffalo Tom, Smashing Pumpkins og Jonathan Richman bidrar her med b-sider, uutgitte spor, live-innspillinger og nyinnspilte låter.
Matthew Sweet setter standarden på mesterlig vis med åpningssporet Superdeformed. Soul Asylum følger på, og setter sitt karakteristiske preg på Marvin Gaye’s Sexual Healing, mens Uncle Tupelo gjør en fenomenalt vakker tolkning av Creedence Clearwater Revival klassikeren Effigy.
Må også nevne at CCR coverbandet til El Doom(Ole Petter Andreassen) fra Cumshots, Black Debbath og Thulsa Doom, Young Fogertys, spilte samme låt under en konsert på Felix Pub & Scene på Lillehammer, 27. mars i år. En noe råere versjon av Effigy - som ligger tettere opptil orginalversjonen enn tolkningen til Uncle Tupelo. Se opptaket her (YouTube)
Låten du finner over her, er imidlertid signert alt.rock-bandet over alle alt.rock-band, Stephen Malkmus’ Pavement. Unseen Power of the Picket Fence er noe så orginalt som en hyllest til R.E.M., som åpner med følgende vers: «Some bands I like to name check, and one of them is REM, classic songs with a long history, Southern boys just like you and me, REM»
Pavement oppsummerer her starten til R.E.M. og teller opp de beste låtene fra de tidlige platene: «South Central Rain, Don't Go Back To Rockville,
Harbourcoat, Pretty Persuasion, You were born to be a camera, Time After Time was my least favourite song..», før Malkmus på mystisk vis skrur tiden enda lenger tilbake - til den amerikanske borgerkrigen og general William T. Sherman’s berømte blodige marsj mot havet, gjennom nettopp R.E.M’s fødeby Athens, Georgia: «So lets go way back to the ancient times
When there were no 50 states, And on a hill there stands Sherman, Sherman and his mates. And they're marching through Georgia!»
Hvem lager en tilsvarende ode til Pavement?
0 Comments
Aussie girls - noisy girls
19/03/2010 20:16
Beaches live at RRR ©Three Triple R
Beaches - Halve
Jeg vet nesten ingen ting om Beaches, og heller ikke stort om Melbourne’s musikkscene, bortsett fra at den har fostret Nick Cave’s legendariske The Birthday Party.
Det jeg vet, er at Beaches er et jenteband, besatt av gitaristene Alison Bolger, Antonia Sellbach og Ali McCann, samt Karla Way på trommer og bassisten Gill Tucker, som bærer det geniale artistnavnet Spider Vomit!
Jeg vet også at jeg har fortapt meg i singelen In A While, og spesielt b-siden hvor låten Halve er hentet fra.
Beaches(du har fattet ordspillet nå..?) spiller en fuzzy, gitardreven variant av 60-tallets Wall of Sound, mikset med 70-talls psykedelia og en dose post-punk fra sent 80-tall. En sprakende oppsummering av 30 års rock ’n’ roll altså.
Akkurat NÅ spiller de i Austin, Texas, i anledning årets SXSW, og det vil ikke forundre meg om Beaches blir et navn vi vil høre mer fra etter festivalen. Se opp for Beaches!
Mother (Danzig cover)
21/02/2010 01:11
The Tape Deck Mountain er et relativt ferskt post-rock/noise-band fra San Diego. Den første fullengderen Ghost, ble utgitt på Lefse Records i november 2009, og kan sjekkes ut her: iTunes Wimp Spotify
Mother, som er en coverlåt av Danzig, er ikke med på albumet, men er fra en liveinnspilling i Stereo Disguise Recording Lab i San Diego, i oktober 2009. En knallsterk låt og nok et eksempel på trioformatets fortreffelighet.
Blank Passports
19/01/2010 00:32
Creative Commons foto fra g33kgrrl
Hallelujah The Hills - Blank Passports [Misra Records][2009]
Hallelujah The Hills er en obskur s/h lavbudsjettkomedie fra 1963, og det er et indieband fra Boston. Filmen har jeg aldri sett, men bandet har jeg hørt en god del på den siste uka. Med begeistring.
Med sin fuzzy lo-fi power-pop, krydret med brass, minner de litt om Neutral Milk Hotel(hvor ble de av?), mens de på låter som The Might Come Back Club og Put the Gurus in Charge får meg til å lure på om vokalist og låtskriver Ryan Walsh er Conor Oberst’s ukjente bror.
Colonial Drones, som sporet Blank Passports er hentet fra, er oppfølgeren til debutalbumet Collective Psykose Begone som kom ut i 2007. Begge platene er utgitt på Misra Records Dette er en riktig fin og variert plate med gode låter, sonisk gitarrock, cello, messingblås og den fine egenskapen at den vokser etter noen lyttinger. Det er alltid et kvalitetsstempel. Hallelujah!
iPhone MP3-versjon
Buñuel
18/12/2009 00:42
Creative Commons foto fra William Couch
Califone er et spennende band som har levert god og egenartet musikk siden 1998, og som er vanskelige å plassere på det musikalske kartet. Alltid flott arrangert med et mylder av detaljer i lydbildet. Frontfigur Tim Rutili startet Califone som et soloprosjekt etter at hans forrige band Red Red Meat ble oppløst, men med forskjellig besetning har Rutili holdt «soloprosjektet» gående i snart 13 år.
De seiler vel oftest under post-rock fanen, men på låten Buñuel høres de like gjerne ut som Jay Farrar/Son Volt i god gammel form. Låten er selvsagt en hyllest til filmskaperen Luis Buñuel, og albumet All My Friends Are Funeral Singers er dessuten et soundtrack til en kommende film med samme navn.
Her er traileren til filmen, som skal vises ved Sundance Film Festival 2010.
«In an underground music landscape where 140 characters equals “journalism” and lone MP3s propel bands to momentary internet stardom, bands are here today and gone tomorrow» -califonemusic.com
iPhone MP3-versjon
