We Came to Dance
23/04/2010 21:37
Brian Fallon, The Gaslight Anthem Foto: foshydog med Creativ Commons-lisens
The Gaslight Anthem - We Came to Dance [SideOneDummy Records - 2009]
Amerikanske punkband av nyere dato møter jeg som oftest med ignoranse, et likegyldig skuldertrekk, eller et stort gjesp. New Jersey-kvartetten The Gaslight Anthem er ett av unntakene.
Det kan være den åpenbare påvirkningen fra New Jersey’s store sønn - som løfter Gaslight Anthem opp fra post-punkens gemene hop og plasserer dem nærmere heartland-rocken - som førte til at jeg skjerpet sansene og spisset ørene.
Det er nemlig liten tvil om at de er influert av de tidlige albumene til Bruce Springsteen & the E Street Band. Et fellestrekk de forresten deler med det eminente Brooklyn-bandet The Hold Steady. Et annet post-punk-band som også - på glimrende vis - gjenskaper den episke Springsteen-atmosfæren som man enten elsker eller hater.
Nok Springsteen. The Gaslight Anthem er mer enn nok kapable til å stå for seg selv, og sin egen musikk. Bandet debuterte med et brak i 2007, med Sink or Swim på XOXO Records. Et album som fikk svært god mottagelse. Oppfølgeren The '59 Sound kom året etter, på SideOneDummy, og den 15. juni i år slippes albumet American Slang på samme selskap. Et svært personlig album, skal vi tro Fallon, som beskriver det som et London Calling tuftet på soul istedenfor en reggae. Et album inspirert av både The Clash, Tom Waits og The Supremes, men aller mest britisk bluesrock som Eric Clapton anno Derek & the Dominoes og tidlig Rolling Stones.
Ingenting å si på hverken inspirasjonskilder eller ambisjoner. Electromagnetic Aviation gleder seg!
0 Comments
Heavy Krishna
11/03/2010 23:39
JEFF The Brotherhood - av Helena Peixoto - med Creative Commons-lisens
JEFF the Brotherhood - Heavy Krishna [InfinityCat - 2009]
Jo, visst var det liv etter grungen!
Hør bare på brødreparet Jamin og Jake Orral, som utgjør den psykedeliske grungerocken-duoen, JEFF the Brotherhood. Dette er noe av det frekkeste som har kommet fra Nashville, Tennessee siden Elvis entret scenen på Grand Ole Opry i 1954!
Redskapene er en trestrengers gitar, et slitt trommesett og en fandenivoldsk men likevel humoristisk innstilling. Resultatet blir - etter å ha kokt i hop en blanding av punkrock, psykedelisk garagerock og 70-talls stoner - et krystallklart og supersterkt destillat av fenomenet rock’n roll. Selve ur-rocken. Det er dette brødrene Orral har gjort i årevis, karvet seg inn til beinet på rock-begrepet, og endt opp med dette minimalistiske primal-uttrykket, hvor alt unødvendig er skjært bort. JEFF the Brotherhood redefinerer på en måte uttrykket «Nashville sound» for meg.
Bandet ble startet mens guttene var 9 og 11 år, så i en alder av 22 og 24 er de rutinerte vetraner som nå står foran et gjennombrudd i statene. De har allerede solgt ut det andre opplaget av Heavy Days på vinyl, mens det tredje opplaget er i pressa. Det sies at de har solgt flere vinylplater enn Metallica «over there»!
Brorskapet har også planer om en europaturné i løpet av året, og med ryktet som et forrykende liveband, er det bare å krysse fingrene for at de tar turen innom det furete og værbitte landet der oppe i nord.
Låten Heavy Krishna ble sammen med resten av albumet Heavy Days, innkjøpt fra min amerikanske iTunes-konto, da albumet ikke selges i norske iTunes. Heller ikke i Wimp eller Spotify finnes JEFF the Brotherhood. Synd og skam, og litt snålt, at det i 2010 fortsatt er nasjonale barrierer for kjøp av digitalt innhold! Hva er det de frykter? Usj.
Sjekk den elleville videoen Noo Sixties fra 2007
Ted Leo and the Pharmacists - Live
05/03/2010 19:55
Ted Leo and the Pharmacists - Live on the Interface
Although known for concocting foot-tappingly well-crafted tunes with more than a hint of a punkish tinge, Ted Leo and his Pharmacists are a far cry from being "just another" veteran punk band, mixing reggae, dub and folk music into their high-energy potions.
Lars Hertervig
29/01/2010 18:54
Lars Hertervig painted by Niels Bjørnsen Møller Wikimedia Commons
Punken hadde gått fra å være et sjokkerende og avskyelig fenomen til å bli nærmest stueren, og begrepet New Wave – eller nyveiv som fornorskingskåte nordmenn yndet å kalle sjangeren – var på alles tunger og i alles ører. I hvertfall de unge som ikke hadde fortapt seg i post-disco og annen forferdelig dansemusikk. Det var kredible band som Joy Division, Jam, Bauhaus, Undertones og Talking Heads vi tøffe guttene hørte på.
Vi er i skulderputens år. Amerikanerne har fått Cowboy-Ronald og MTV. Vi har fått Mor-Gro og De Press, og kalenderen viser 1981.
Kanskje norges største – i hvertfall det mest karismatiske – post-punkbandet De Press, hadde gitt ut det etterhvert legendariske debutalbumet Block To Block. Litt senere samme år slipper de tolvtommeren Lars Hertervig. EP-en består av kun tre låter, hvorav Chicken og Fiskepudding er to energiske tullepønkelåter. Kontrasten blir derfor stor til hovedlåten Lars Hertervig, som er tyngre, deprimerende og fyllt med galskap. Ikke ulikt livet til den betydelige kunstmaleren ved samme navn.
Rogalandsmaleren Lars Hertervig ble født i 1830, og vokste opp med sin kvekerfamilie på et småbruk på Borgøya i Rogaland. I en alder av 22 år havnet Hertervig i lære hos ingen ringere enn Hans Gude i Düsseldorf. Alt lå til rette for den særdeles lovende unge maleren.
To år senere, plaget av schizofreni, tungsinn og forfølgelsesforestillinger, dro han hjem til Norge. Hverken en sjøreise til Malaga, eller et opphold på det den gang nye asylet Gaustad utenfor Oslo, hadde noen virkning på lidelsen. Iflg legejournalen på Gaustad uttalte Hertervig seg om årsaken til sin melankoli «at den var fremkomet ved stirrende iagtagelse af landskaperne i solskinn» Andre hevdet at en ulykkelig kjærlighetshistorie førte til voldsomme humørskiftinger og raske tegn på forstyrret adferd. Det ble observert at han onanerte, noe som den gang var kjent for å skade hjernen, og diagnosen ble oppgradert fra «melancholia» til «dementia». Paradoksalt nok blir Hertervig omtalt som «lysets maler».
Ingenting kunne helbrede ham, og lidelsen skulle vise seg å påvirke hans følgende arbeider i større og større grad.
Påvirket ble nok også De Press’ vokalist Andrej Nebb. Om det var historien om den paranoide kunstmaleren, eller de romantiske landskapsmaleriene av forvridde furutrær mot blå Rogalands-himmel som fascinerte den eksentriske polakken mest, vet jeg ikke. Albumets fremside er i hvertfall prydet av Hertervig’s kjente maleri Gamle Furutrær, og dette er et godt eksemple på vinylformatets fortreffelighet ift. CD-ens, når det kommer til kunstformidling!
«Han henger der, med smerter. Hun ligger nede, og masturberer. Svetten renner fra hele hans kropp, drypper ned på hennes lår. På himmelen svever lysende form, på havet brenner oljeplattform. Lars Hertervig våkner opp i natt»
Senere skulle De Press utvikle seg i en litt annen retning, med et mer elektronisk lydbilde, og senere et ganske avantgardistisk uttrykk med industriell støy, under navnet Holy Toy. Det må bli en annen historie, en annen gang.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Hertervig
http://erlingjensen.net/Historie/larshertervig.htm
iPhone MP3-versjon
Blood
09/12/2009 17:40
Clipd Beaks - Blood [2010]
Oakland-baserte Clipd Beaks slipper sitt tredje album med tittelen Realized på indieselskapet Lovepump United, den 26. januar.
Dette er oppfølgeren til det ufortjent oversette albumet Hoarse Lords fra 2007, som absolutt er verdt å sjekke ut!
Stilmessig er bandet vanskelig å plassere, slik det ofte er med nye spennende band. Tidvis minner de om en tidlig utgave av Sonic Youth. Obskur og psykedelisk noise-rock med kaotiske og dronete trekk, men her finnes også referanser til 70-talls vestkystrock.
Forsmaken på det kommende albumet er altså låten Blood. Låten bærer bud om et band i modning, som fortjener oppmerksomhet fra alle som følger den amerikanske indie-scenen. Kanskje blir 2010 et gjennombruddsår for Clipd Beaks?
“Sounds perfectly fuzzed to these ears” sier Stereogum. Jeg setter på meg hodetelefonene, skrur opp lyden, lener meg tilbake og smiler samtykkende.
iPhone MP3-versjon
