Arkansas
28/05/2010 21:07
Damien Jurado - Foto: ipickmynose med Creativ Commons-lisens
Damien Jurado - Arkansas [fra albumet Saint Bartlett, Secretly Canadian, 2010]
Grunnet sykdom har det gått lang tid siden forrige posting på Electromagnetic Aviation. Jeg beklager dette, i den grad man kan beklage sykdom, og lover å grave frem mye flott musikk i tiden fremover, såvel nytt og gammelt. Heng med!
Her er en helt ny låt fra et helt nytt album, med en etterhvert rutinert gammel traver. Teller jeg ikke feil er Saint Bartlett det tiende albumet til Seattle-artisten Damien Jurado, og det femte på Secretly Canadian.
Jeg har lyttet til Jurado i en årrekke. Om det ikke akkurat er nyskapende og revolusjonerende det denne lavmælte singer-songwriteren har å by på, er det alltid spennende når Jurado slipper nytt materiale. Dette fordi han alltid har vært en garantist for eksellent låtskriverkunst i sjiktet mellom indierock og akustisk folk, hvor de beste låtene vokser seg sterkere og sterkere for hver lytting.
Det forrige albumet Caught in the Trees fra 2008 var et svært sterkt dokument over et havarert ekteskap, og Jurados egen Tunnel of Love. Et karrieremessig høydepunkt etter min mening; likevel langt unna et kommersielt gjennombrudd.
Kan det være at tristessen, de svarte perlene av noen låter, blandet med en stemme som truer med å sprekke opp i gråt, rett og slett blir for mye for den gjennomsnittlige lytter? Jeg vet ikke.
Til tross for at studioet var leid i tre uker, ble Saint Bartlett ferdig innspilt i løpet av en uke, av kun Damien Jurado og Richard Swift, i sistnevntes National Freedom Studio, i Cottage Grove, Oregon. Swift, som også er i stallen til Secretly Canadian, har produsert albumet.
Låten Cloudy Shoes som åpner plata varsler umiddelbart om et radikalt stemningsskifte. Er det produsent og medmusikant Richard Swift som står bak denne plutselig fascinasjon for Phil Spectors «Wall of sound» med sitt strykerarrangement, mellotron og klapping, tilført en passende dose ekko. Jøss, dette minner jo mer om en småskjev Flaming Lips-låt enn nytt materiale fra Jurado!
Låt nummer to, Arkansas, som du kan lytte til her, fortsetter i samme stil med «Spectorsk» trommelyd og koring, og kunne vært hentet rett ut av en hitliste fra 60-tallet. Først på det glitrende tredjesporet Rachel & Cali er vi tilbake i det skjøre og kjente universet til Jurado. På dette viset veksler hele albumet mellom det tradisjonelle og nakne lydbildet med dette mer offensive og orkestrerte uttrykket. På låten Wallingford svinger de innom Crazy Horse-territoriet med falsettsang og overstyrte gitarer, mens vi på Kansas City møter nok en utvetydig skjebne og konturene av en vond historie hvor Jurado overlater til lytteren og trekke eventuelle konklusjoner. En av hans aller beste låter.
Arkansas er nok et solid album fra Damien Jurado. Et album som viser veien videre; fyllt av utadvendte og smarte pop-låter, men som også peker tilbake på den nakne og minimalistiske Jurado.
Denne allsidigheten og det varierte uttrykket kan og bør bane vei til nye lyttere, og gjøre Jurado spiselig for et stort publikum.
«I wrote some of my darkest songs around the time my son was born, which was a joyous moment in my life. But when you're in an environment where there are baby toys and your life is full of 'Teletubby' cartoons, the last thing you want to do is watch a happy movie or listen to happy songs. You want to listen to a Slayer record. I think if my life was totally crap, I'd write happier songs.»
0 Comments
Moonshine
24/04/2010 07:28
Panama Limited Jug Band var et psykedelisk jug-bluesband fra London-forstaden Richmond upon Thames, som var aktive en liten periode i overgangen fra 60 til 70-tallet.
Jeg vil anta at de sprang ut fra miljøet rundt den legendariske klubben Crawdaddy Club, som også ligger i Richmond. En klubb som bidro til en oppblomstring av den britiske blues- og rhythm & blues-scenen, og som også er kjent som Rolling Stones’ første scene. Slik sett er Crawdaddy Club en historisk klubb på linje med Cavern Club i Liverpool.
Panama Limited Jug Band bestod av bandleder, gitarist og vokalist Denis Parker, gitarist Brian Strachan, vokalist Liz Hannes og Gary Compton på munnspill.
Etter at Liz Hannes forlot Panama Limited Jug Band til fordel for Anne Matthews - som i tillegg til vokalistjobben også spilte harpsikord og perkusjonsinstrumenter - forlot også bandet jugband-preget både i bandnavn og musikalsk stil. De fikk et mer psykedelisk bluesrock-sound som ligger nært opptil det Captein Beefheart skapte med sitt magiske orkester fra samme periode.
Indian Summer er Panama Limited’s andre album, og oppfølgeren til den selvtitulerte debuten fra 1969. Det var altså det første albumet med Ann Matthews som vokalist, og det ble det siste, for Denis Parker endte opp desillusjonert over musikkindustrien rett etter at platen var ferdig innspilt, og forlot musikkscenen for godt, så vidt jeg vet.
Er det noen som sitter på kunnskap og ytterligere informasjon om Panama Limited, så vil jeg gjerne høre fra dere. Bruk gjerne kommentarfeltet.
Dark Night of the Soul
02/12/2009 19:27
Dark Night of the Soul er albumet som kanskje aldri kommer i salg, grunnet en uoverenstemmelse mellom artistene og plateselskapet EMI.
I tillegge til Danger Mouse og Sparklehorse som har skrevet albumet, bidrar en rekke kjente artister på dette prosjektet. Bl.a Iggy Pop, Vic Chesnut, Suzanne Vega, Nina Persson og Grandaddy’s Jason Lytle.
På siste sporet, som også er tittelsporet, er det selveste David Lynch som står bak mikrofonen. Dark Night of the Soul skulle også gis ut som en spesialutgave med et opplag på 5000 ex., der en fotobok med bilder tatt av mesterregissøren skulle inkluderes.
Fotoboka er i salg, sammen med en tom CD-R merket "For Legal Reasons, enclosed CD-R contains no music. Use it as you will."
Musikken er fortsatt ikke gitt ut, men hele albumet kan i skrivende stund fortsatt streames fra NPR
iPhone MP3-versjon
