Moonshine
24/04/2010 07:28
Panama Limited Jug Band var et psykedelisk jug-bluesband fra London-forstaden Richmond upon Thames, som var aktive en liten periode i overgangen fra 60 til 70-tallet.
Jeg vil anta at de sprang ut fra miljøet rundt den legendariske klubben Crawdaddy Club, som også ligger i Richmond. En klubb som bidro til en oppblomstring av den britiske blues- og rhythm & blues-scenen, og som også er kjent som Rolling Stones’ første scene. Slik sett er Crawdaddy Club en historisk klubb på linje med Cavern Club i Liverpool.
Panama Limited Jug Band bestod av bandleder, gitarist og vokalist Denis Parker, gitarist Brian Strachan, vokalist Liz Hannes og Gary Compton på munnspill.
Etter at Liz Hannes forlot Panama Limited Jug Band til fordel for Anne Matthews - som i tillegg til vokalistjobben også spilte harpsikord og perkusjonsinstrumenter - forlot også bandet jugband-preget både i bandnavn og musikalsk stil. De fikk et mer psykedelisk bluesrock-sound som ligger nært opptil det Captein Beefheart skapte med sitt magiske orkester fra samme periode.
Indian Summer er Panama Limited’s andre album, og oppfølgeren til den selvtitulerte debuten fra 1969. Det var altså det første albumet med Ann Matthews som vokalist, og det ble det siste, for Denis Parker endte opp desillusjonert over musikkindustrien rett etter at platen var ferdig innspilt, og forlot musikkscenen for godt, så vidt jeg vet.
Er det noen som sitter på kunnskap og ytterligere informasjon om Panama Limited, så vil jeg gjerne høre fra dere. Bruk gjerne kommentarfeltet.
0 Comments
Aussie girls - noisy girls
19/03/2010 20:16
Beaches live at RRR ©Three Triple R
Beaches - Halve
Jeg vet nesten ingen ting om Beaches, og heller ikke stort om Melbourne’s musikkscene, bortsett fra at den har fostret Nick Cave’s legendariske The Birthday Party.
Det jeg vet, er at Beaches er et jenteband, besatt av gitaristene Alison Bolger, Antonia Sellbach og Ali McCann, samt Karla Way på trommer og bassisten Gill Tucker, som bærer det geniale artistnavnet Spider Vomit!
Jeg vet også at jeg har fortapt meg i singelen In A While, og spesielt b-siden hvor låten Halve er hentet fra.
Beaches(du har fattet ordspillet nå..?) spiller en fuzzy, gitardreven variant av 60-tallets Wall of Sound, mikset med 70-talls psykedelia og en dose post-punk fra sent 80-tall. En sprakende oppsummering av 30 års rock ’n’ roll altså.
Akkurat NÅ spiller de i Austin, Texas, i anledning årets SXSW, og det vil ikke forundre meg om Beaches blir et navn vi vil høre mer fra etter festivalen. Se opp for Beaches!
Heavy Krishna
11/03/2010 23:39
JEFF The Brotherhood - av Helena Peixoto - med Creative Commons-lisens
JEFF the Brotherhood - Heavy Krishna [InfinityCat - 2009]
Jo, visst var det liv etter grungen!
Hør bare på brødreparet Jamin og Jake Orral, som utgjør den psykedeliske grungerocken-duoen, JEFF the Brotherhood. Dette er noe av det frekkeste som har kommet fra Nashville, Tennessee siden Elvis entret scenen på Grand Ole Opry i 1954!
Redskapene er en trestrengers gitar, et slitt trommesett og en fandenivoldsk men likevel humoristisk innstilling. Resultatet blir - etter å ha kokt i hop en blanding av punkrock, psykedelisk garagerock og 70-talls stoner - et krystallklart og supersterkt destillat av fenomenet rock’n roll. Selve ur-rocken. Det er dette brødrene Orral har gjort i årevis, karvet seg inn til beinet på rock-begrepet, og endt opp med dette minimalistiske primal-uttrykket, hvor alt unødvendig er skjært bort. JEFF the Brotherhood redefinerer på en måte uttrykket «Nashville sound» for meg.
Bandet ble startet mens guttene var 9 og 11 år, så i en alder av 22 og 24 er de rutinerte vetraner som nå står foran et gjennombrudd i statene. De har allerede solgt ut det andre opplaget av Heavy Days på vinyl, mens det tredje opplaget er i pressa. Det sies at de har solgt flere vinylplater enn Metallica «over there»!
Brorskapet har også planer om en europaturné i løpet av året, og med ryktet som et forrykende liveband, er det bare å krysse fingrene for at de tar turen innom det furete og værbitte landet der oppe i nord.
Låten Heavy Krishna ble sammen med resten av albumet Heavy Days, innkjøpt fra min amerikanske iTunes-konto, da albumet ikke selges i norske iTunes. Heller ikke i Wimp eller Spotify finnes JEFF the Brotherhood. Synd og skam, og litt snålt, at det i 2010 fortsatt er nasjonale barrierer for kjøp av digitalt innhold! Hva er det de frykter? Usj.
Sjekk den elleville videoen Noo Sixties fra 2007
Hypnoticon
16/02/2010 00:32
Teeth of the Sea - Hypnoticon [Hypnoticon EP - Rocket Recordings - 2010]
Psykedelia-bandet Teeth of the Sea fra London debuterte i fjor med albumet Orphaned by the Sea. Et album som dessverre altfor mange gikk glipp av.
Nå har de akkurat sluppet EP-en Hypnoticon på Rocket Recordings, og jeg tipper flere vil få øynene opp for dette kosmiske orkesteret. Denne oppfølgeren er en trespors EP fyllt med 24 fantastiske minutter med spacerock anno 2010, med elementer av elektronika, prog, metal og mørk ambient.
Åpningslåta Space Capsule(Love Theme), er en forrykende coverlåt av Queen, hentet fra soundtracket Flash Gordon fra 1980. Det må forresten nevnes at Teeth of the Sea gjorde en konsert på nyttårskvelden 2009, hvor de spilte hele Flash Gordon-albumet - i kostymer - mens de ble projisert av denne kalkunfilmen.
Albumet avsluttes av den 12 minutter lange, majestetiske The Island Is, hvor de igjen tar frem den karakteristiske trompeten fra debutalbumet.
I mellom disse finner vi andrelåten og tittelsporet Hypnoticon, som jeg velger å legge ut. Etter å ha blitt overbevist, kjøper du albumet for fattige 36 kroner! En sikker investering.
"Teeth of the Sea wander through a thick haze redolent of both pea soupers and opium dens" - Kerrang!
iPhone MP3-versjon
Mountain
19/01/2010 17:13
Creative Commons foto fra NRK P3
Motorpsycho - Mountain [Voices Of Wonder Records][1993]
I dag logget jeg meg inn på den norske streamingtjenesten Wimp for å lytte til det nye albumet til norsk rocks perpetuum mobile, Motorpsycho.
Heavy Metal Fruit er Motorpsycho’s tredje album på Rune Grammofon, og svært få andre norske band med 20 års fartstid makter å gi ut tre fullengde album på to år. Kanskje med unntak av noen hyperaktive danseband. Når det legges til at disse tre albumene er av skyhøy kvalitet, er de likevel helt alene om bragden.
Superlativer er enkle å spre rundt seg, men Motorpsycho er vitterligen en bauta uten sidestykke i norsk rockehistorie. Et dynamisk trehodet monster, ulåst til sjangere, stadig på leting etter nye riff, nye horisonter og nye utganger. Alltid fjellstøtt og alltid fokusert. Musikalsk står aldri bandet på stedet hvil, og heller ikke på dette albumet er det mulig å spore stagnasjon, og som så ofte før er basisen tung psykedelisk 70-tallsrock, preget av både avantgardistiske fripartier og heavy-metal. Fremført med den lekenhet og improvisasjon som kjennetegner bandet, og gjør de til et unikt og spennende konsertband.
Jeg feirer det nye albumet med å streame en av mine Motorpsycho-favoritter. Det er den 11 minutter lange Mountain fra EP’en med samme tittel. Utgitt på Voices Of Wonder Records i 1993, og fortsatt like bra. Minst. Roll on!
iPhone MP3-versjon
Saga of the Sad Jester
20/12/2009 22:48
Her er en mega-raritet fra den britiske progscenen på starten av syttitallet. Det er heller ikke stort å finne på verdensveven om dette kortlevde bandet som spilte en ganske tidstypisk heavyrock med referanser til folk og psykedelia.
Med noen ganske lange velarrangerte låter på sitt første og eneste (demo)album - som forøvrig var en privat-pressing med hjemmelagd cover - føles det ganske presist å plassere Grannie inn under progrock-fanen. Likheten med svenske Witchcraft er forresten så påtagelig at jeg sverger på at de sitter der nede i Ørebro og digger rått til en av de über-sjeldne Grannie-pressingene!
Lyden er så som så, men musikken stråler klart og tydelig gjennom et lett slør av sus og knepp!
ebay kan forresten hjelpe med det meste, men dette albumet er tydeligvis ikke i omløp for tiden. Lurer på om det finnes en mastertape der borte?
iPhone MP3-versjon
Twilight Zone
10/12/2009 23:13
I de fleste respektable platesamlinger finnes det i hvertfall ett album med Dr. John, og da helst debutalbumet fra 1968, Gris-Gris.
Dette banebrytende albumet er ofte å finne høyt oppe på kåringer over tidenes beste pop/rock- og blues-plater. Albumet er som en boblende Gumbo-gryte hvor ingrediensene er ulike deler rhythm and blues, jazz og spacerock, servert dampende het under en voodoo-seremoni. Seremonimester Dr. John virker både besatt og truende i måten han hveser og messer på, og alt foregår i en sky av røyk langt, langt inne i sumpområdene. Det er dette albumet som er å finne også i min samling.
Låten Twilight Zone er derimot hentet fra oppfølgeren Babylon, som kom ut året etter. Dette albumet havnet i skyggen av Gris-Gris - og det er synd - for det er et bra album. Sjekk bare ut hvordan det svinger på Black Widow Spider hvor doktor’n er skikkelig frempå! Jeg velger likevel å legge ut den drøye 8 minutter lange stemningslåten Twilight Zone. Vakkert, illevarslende og som skapt for en David Lynch-film.
iPhone MP3-versjon
Blood
09/12/2009 17:40
Clipd Beaks - Blood [2010]
Oakland-baserte Clipd Beaks slipper sitt tredje album med tittelen Realized på indieselskapet Lovepump United, den 26. januar.
Dette er oppfølgeren til det ufortjent oversette albumet Hoarse Lords fra 2007, som absolutt er verdt å sjekke ut!
Stilmessig er bandet vanskelig å plassere, slik det ofte er med nye spennende band. Tidvis minner de om en tidlig utgave av Sonic Youth. Obskur og psykedelisk noise-rock med kaotiske og dronete trekk, men her finnes også referanser til 70-talls vestkystrock.
Forsmaken på det kommende albumet er altså låten Blood. Låten bærer bud om et band i modning, som fortjener oppmerksomhet fra alle som følger den amerikanske indie-scenen. Kanskje blir 2010 et gjennombruddsår for Clipd Beaks?
“Sounds perfectly fuzzed to these ears” sier Stereogum. Jeg setter på meg hodetelefonene, skrur opp lyden, lener meg tilbake og smiler samtykkende.
iPhone MP3-versjon
Song of a Sinner
05/12/2009 03:08
Top Drawer var et kortlevd band fra 60-tallet, men for meg et helt nytt bekjentskap. Et obskurt psykedelisk hard-rock-band fra Kentucky, med klare referanser til bluesmusikken.
I 1969 ga de ut sitt første og eneste albumet, Solid Oak, hvor Song of a Sinner er åpningssporet. Dette albumet har vært et ettertraktet samlerobjekt, da det var en privat pressing, men er nå reutgitt. Takk for tipset @kniv
iPhone MP3-versjon
