Lovin' On An Older Gal
21/02/2010 22:38
...na-na-nah-na-nanah - owee oh-wee.. na-nan-nanna-nah..♪♪
Lovin’ On an Older Gal nekter å slippe taket. I løpet av de siste dagene har den gnagd seg fast et sted der inne i hjernens lyttesenter, lik en plagsom radiolåt du ønsket at du aldri hadde hørt.
Heldigvis er ikke denne låten slik. Den er tvert imot en tidløs og vakker doo-wop som gir assosiasjoner til amerikansk West Coast-estetikk, med palmer, surfing og sene kvelder rundt et leirbålet ved Ocean Beach.
Jeg kjenner ikke til Sonny Smith så godt at jeg vil dra noen paraleller, men i hvertfall på denne sløve pop-låten er det vanskelig å ikke tenke på den godeste Jonathan Richman.
Albumet Tomorrow is Allright, som låten er hentet fra, er å finne på iTunes, og i løpet av mars på CD. Vinylfolket har kunnet meske seg med utgivelsen helt siden oktober 2009. I hvertfall noen av dem, for opplaget på ynkelige 500 eks. er forlengst revet vekk.
Jeg tipper de priviligerte eierne av vinylplaten sitter et sted og nynner ..na-nah-na-na.. ohwhee!
Jeg savner sommeren nå kjenner jeg.
0 Comments
This Girl Taught Me a Dance
08/01/2010 23:57
Creative Commons foto fra Clownhouse III
Strange Boys - This Girl Taught Me a Dance [In the Red Records][2009]
Rå, fuzzy lo-fi garasjerock med Rickenbacker, et gammel Ludwig trommesett og en utrolig nasal, slentrende vokal er den raske beskrivelsen av Strange Boys.
Disse unge texanerne slapp debutalbumet The Strange Boys And Girls Club i mars i 2009, på den hippe L.A.-labelen In the Records, men det tok dessverre noen måneder før det nådde frem til undertegnedes slitte trommehinner.
Resultatet er en uimotståelig resirkulasjon av en ung og sint Bob Dylan, Roky Erickson, 13th Floor Elevators og The Seeds.
Den svært lyse og nasale snøvlingen til Ryan Sambol sprekker til tider helt opp i de mest aggressive momentene, når Strange Boys forlater den amerikanske 60-talls power-pop-trippen og beveger seg over i møkkete britisk punkrock fra 10-året etter. Det er i disse små øyeblikkene Strange Boys tiltaler meg aller mest.
iPhone MP3-versjon
Twilight Zone
10/12/2009 23:13
I de fleste respektable platesamlinger finnes det i hvertfall ett album med Dr. John, og da helst debutalbumet fra 1968, Gris-Gris.
Dette banebrytende albumet er ofte å finne høyt oppe på kåringer over tidenes beste pop/rock- og blues-plater. Albumet er som en boblende Gumbo-gryte hvor ingrediensene er ulike deler rhythm and blues, jazz og spacerock, servert dampende het under en voodoo-seremoni. Seremonimester Dr. John virker både besatt og truende i måten han hveser og messer på, og alt foregår i en sky av røyk langt, langt inne i sumpområdene. Det er dette albumet som er å finne også i min samling.
Låten Twilight Zone er derimot hentet fra oppfølgeren Babylon, som kom ut året etter. Dette albumet havnet i skyggen av Gris-Gris - og det er synd - for det er et bra album. Sjekk bare ut hvordan det svinger på Black Widow Spider hvor doktor’n er skikkelig frempå! Jeg velger likevel å legge ut den drøye 8 minutter lange stemningslåten Twilight Zone. Vakkert, illevarslende og som skapt for en David Lynch-film.
iPhone MP3-versjon
