Mitt livs prosjekt
Våren 2017 begynte jeg å vurdere tenningssystemet. Sykkelen er tungstartet og mistenker tennspolen. Denne hadde også fått en liten skade, og jeg var i hele tatt usikker på tilstanden.
Så poppet det inn en mail fra en annen kar ikke langt unna der jeg bor. Han hadde akkurat kjøpt en 1952 Rödqvarna og hatt lest denne bloggen. Han skrev bl.a. dette:
…her skal du få ett bra tips av meg vedr. bl.a. tennspolen: Kjell Arne Hoel, Hamar (eks. HOELS ELEKTRISKE AS). Han er vel kanskje norges beste bilelektriker, med 50 års erfaring.
Det var et godt tips. Jeg kontaktet Hoel, og i juni leverte jeg delene til ham på Hamar.
Den 14. juli dro jeg igjen til Hamar. Svinghjulet hadde Hoel oppmagnetisert, samt byttet en kondensator med lekkasje og påført litt skjellakk på den skadde spolen. Et trivelig møte med en fra den gamle skolen.
Å få tak i et nytt eksosrør er helt umulig, så jeg valgte å pusse det ned og lakkere det med mattsvart varmelakk. Ikke originalt, men det får duge inntil jeg får tak i noe annet.
Rödqvarnaen har kommet seg opp fra verkstedet i kjelleren og ut i det fri. Er ikke helt ferdig, men har da kjørt noen småturer.
Eksosrøret må enten forkrommes eller byttes. Tennspole og kondensator har vel snart gjort sitt, etter 63 år, så jeg har så smått begynt å planlegge omvikling og innkjøp. Bensinkrana, som er et rundstål med konet ende, og går fra toppen av tanken og helt ned til silen på undersiden, tetter ikke helt. I tillegg så virker det som at flottøren i forgasseren heller ikke tetter, så det blir mye bensinsøl. Dette er pri 1 nå.
Har også bestilt korklameller til clutchen. Mistenker at den slurer bittelitt. Kan også være at det er litt mye gearolje. 0,7l SAE 50 ble fylt på, og det skal være rett mengde.
Sykkelen er forsikret og registrert, og i dag bestilte jeg nytt veteranskilt fra skiltfabrikken.no
Tar jeg ikke helt feil, startet Tor og jeg restaureringen av Rödqvarnaen sommeren 1988. Det er altså 28 år siden. Fryktelig lang tid!
For å sette det i perspektiv; i 1988 lyttet vi til The Traveling Wilburys med Roy Orbison. Ayatollah Khomeini styrte fortsatt Iran med jernhånd, og i London ble det født et pikebarn ved navn Adele Laurie Blue Adkins. I dag kjent som Adele.
Nå i dag, 5. juli 2016, snurret den lille totaktsmotoren igjen – uten hjelp. Det – er en merkedag.
1953 Husqvarna from Jan Hammershaug on Vimeo.
I går kom det wiresett fra TStrading. Strømpen er av den gode, gamle sorten, og ser akkurat lik ut som den orginale. Hylsene er standard med settskrue, så disse kommer jeg nok til å lodde.
I samme forsendelse kom den orginale låseskruen (M-24229) til verktøysboksen. Dyr, men fin.
Baklykten er montert og mangler bare en lampe 6V 1,5W. To slike er bestilt fra Onninen. Det er jammen sant, jeg må også bestille hovedlyslampe 6V 25/25-20mm. Tipper jeg finner det hos www.kjell-berg.no om ikke annet.
Fullt/blend-venderen fra Stensholm er rengjort, ny kabel loddet in og en sprut elektronikkrens gjør at den virker bedre enn på lenge. Selve huset har en sprekk og deler av innfestingen er borte. Vurderer å blande 2-komponentlim og svarte fargepigmenter av noe slag, og støpe nytt rundt skruen.
Peter Schef gjorde dette i 2013, ser jeg i bloggen hans.
Orginal fothvilergummi (M-21102) og pedalgummi til gir og brems (M-15155) er også montert. Eksoskroken må jeg gjøre noe med. Det blir vel å sende den til forkromming.
I kveld kom kjede og sete på plass. Kjedet er D.I.D. 428D med 118 lenker. Orginalkjedet er 1/2" x 5/16" med 108 lenker, så jeg måtte kutte vekk 10. Setet sitter også der det skal, så det nærmer seg en kjøreklar doning.
Har begynt å sett litt på Rödqvarnaens lysutstyr. Hovedlykta er i ganske god stand, men måtte lodde lykteringen, da denne hadde en sprekk. Oppdaget at den hadde blitt loddet to ganger tidligere, så den er sikkert litt utsatt. Kontaktene på tilkoblingsplaten, som sitter rett under venderen, var også ødelagt, så da ble det litt kjøkkenbenkslodding.
Tilkoblingsplaten på plass.
Vendebryter og lysindikator på plass. Bryteren går like fint som i 1953!
Reflektoren ble renset med rødsprit og polert med Autosol. Orginalglasset fra Stensholm har også tålt årene veldig bra.
I går kom framskjermen på plass igjen.
Det var en grei sak, men jeg måtte borre hull for festeskrue opp mot nedre gaffelkrone. Orginalhullet hadde blitt slitt/utvidet i sin tid, kom jeg på etter hvert, så det ble sveiset igjen for lenge siden. Orginalt sitter det en M8 sekskantbolt der, med avstandshylse i stål mellom skjerm og gaffelkrone. Jeg gikk for 6mm og hylse i plast. Ikke orginalt så klart, men greit nok.
M6 x 16 med panhode og rettspor er brukt på på det aller meste av skjermer og skjermstag. Inntil jeg får tak i slike så bruker jeg nye med pozidrive stjerne.
I kveld fikk jeg og guttungen noen gode timer i verkstedet. Gikk glipp av mye EM-fotball, men det var det verdt.
Nå skjer det ting ganske raskt her. Motoren skal vaskes og shines opp før montering, eksosanlegget må vaskes og vurderes. Nytt kjede skal kjøpes og framdrevet skal byttes.
Forgasseren ble som nevnt i forrige post meget bra. Nå har luftfilteret også fått noen timer med slipepapir, nylonrondell og til slutt Autosol. Mye jobb, men fint blir det. For fint? Er faktisk litt usikker på hva som er riktig restaureringsnivå, for det skal ikke bli bedre enn nytt heller.
Ultrasonic carburetor cleaning from Jan Hammershaug on Vimeo.
Har kjøpt meg en ultralydsvasker, hovedsaklig for å vaske vinylplater, men i kveld lot jeg den prøve seg på Amal-forgasseren. 20 minutter i vann med noen dråper Zalo på 70 grader, mens lydbølgene på 40.000Hz fikk boltre seg på inngrodd skitt og bensinavleiringer. Resultatet ble bra det.
To nye år har gått. Så fort tiden går! Nå er verkstedet i kjelleren omsider ferdigbygd, mye rot er ryddet vekk og Rödqvarnaen har fått hedersplass på verkstedgulvet igjen. Nå skal den på veien før snøen kommer; jeg lover!
I kveld har jeg montert lenkearmer og gjort et forsøk på å få på plass støtdemperne. Støtdemperne er to kraftige gummibånd på hver side, som har ligget siden jeg bestilte de fra TStrading i 2003… De har ligget mørkt, men neppe blitt mer elastiske med årene. Det virket i hvertfall slik, for det var et helvete å få strukket de på plass. Det gikk ikke bedre enn at jeg rev tommelen ut av ledd i forsøket, men litt må man jo ofre.
Rikelig med fett og en kraftig ledning gjorde susen. I morgen skal de av igjen, for jeg glemte å sette på skivene som ligger mellom lenkearm og gummiband. Aaaaarghh!
Nesten 30 år siden sist den sto på hjul. 30 år, det er lenge det!
I dag kom Tor innom for å se på problemet med at bremsearmen på baknavet skuret inn på selve navhylsa. Pussig å stå på kne og skru på en gammel tohjuling sammen med Tor igjen. Tror ikke vi har gjort det på over 20 år, og ingenting var forandret. Tiden hadde på en måte stått helt stille. Det eneste som avslørte oss var ekstra mye knirking og knepping i knærne, og at det tok lengre tid å rette ryggen.
– Mye vinterkjøring vettu, saTor. Han kjører fortsatt MC året rundt.
Tilbake til navet, som fikk noen riper etter første montering og en testsnurr. Hva var dette? Hadde bremsearmen fått en knekk? Jeg hadde søkt rundt på nettet etter bilder, men nærbilder fra denne vinkelen var det dårlig med.
Feilen var latterlig enkel, men kom ikke frem av delekatalogen. Ca 25 år etter at vi demonterte sykkelen var det heller ikke mye hjelp å få fra hukommelsen. Alt som skulle til var en mutter mellom ramma og navet.
Nei, det er ikke bare å montere sammen igjen i en fei. Ting tar tid. Lang tid. Har akkurat gått i gang med delene til framgaffelen, nærmere bestemt lenkearmene til fjæringen. Bottenlänk, som fabrikken kaller det.
Gaffelen på Rödqvarnaen er jo dempet med gummistrikker, og disse står i spenn mellom gaffelbein og denne lenkearmen som sitter off-axis i forhold til forhjulsnavet.
To timer med avfettingsvæske og messingbørste hjelper, men har ikke tenkt å gi meg enda. Avslutter jobben med Autosol og stålull, tenker jeg.
Nå begynner moroa!
Tor var innom med hjulene i dag, så nå er jeg på vei ned i verkstedet for å montere framgaffel, nye bremseband og hjul. Hadde jeg vært like effektiv som Tor, hadde Rødqvarnaen vært ferdig for mange år siden.
Nye felgband er montert, ellers så tok vi sjansen på å montere dekk og slanger som min far spanderte til prosjektet i 2003… Slangene har ligget i orginaleskene, og både dekk og slanger har vært lagret mørkt hele tiden. Ikke optimalt, men de virket faktisk ganske så myke og fine.
Tor honet sylinderen i samme slengen. Den ble sandblåst i sin tid, sikkert rundt 2003 det også, og hadde fått litt overflaterust innvendig. Utvendig er den også litt brun etter alle disse årene, men regner med at det brenner av.
Topplokket i aluminium ble nøtteblåst samtidig med at sylinderen ble sandblåst, og ser ut som den er ny. Det var forøvrig en god venn som jobbet ved flyverkstedet til SAS på Gardermoen som fikset disse sakene.
Tiden flyr. Etter at jeg hentet delene fra lakkering i desember har svært lite blitt gjort. Nå er vi alt halvveis inn i et nytt år, men omsider skjer det noe.
I dag leverte jeg felger, nav og eiker til kompisen min, Tor. Samme mann som var med og plukket ned Rödqvarnaen på slutten av 80-tallet. På tide at han bidrar litt nå!
Tor har erfaring med opp-eiking av MC-hjul, og har sagt seg villig til å gjøre den jobben. Går ting greit så skulle det ikke forundre meg om jeg kan trille Rödqvarnan rundt huset før snøen legger seg… Tor er en genuin MC-freak med forkjærlighet for Harley, Jawa, Husqvarna og Classic racing. Saken er i de beste hender.
Nå begynner moroa!
Søndag 15. desember. Dagen var kommet for å dra tilbake til Brilliant MC-lakkering på Skottereud for å hente de ferdiglakkerte delene til Rödqvarnaen.
Det var utrolig gøy å se hvor bra resultatet hadde blitt! Trond hadde virkelig gjort en brilliant jobb, og røde deler skinte mot oss når vi kom inn i butikken hans.
Nå er lista lagt høyere for hele restaureringen, og det blir en utfordring å holde denne standarden helt til mål, men det er nå ambisjonen.
På samme dag gjestet våre røde helter fra Liverpool selvesteTottenham på White Hart Lane. En vanskelig bortebane der de ikke hadde vunnet på over 5 år. Med både Gerrard og Sturridge ute med skader var jeg forberedt på tap. Både overraskelsen og gleden var derfor stor når vi fikk høre at Tottenham hadde blitt rundjult 5-0 på eget gress. Litt av en dag.
Hvis alt går som planlagt drar jeg til Skotterud fredag 13. desember for å hente Rödqvarna-deler. Har hatt jevnlig kontakt med Trond hos Brilliant MC-lakkering, og nå er delene snart ferdig lakkert. Trond har skaffet dekaler fra Auto Arkiv i Sunne i Sverige, slik at det er disse og klarlakk som gjenstår.
Jeg gleder meg stort til å se hvordan resultatet blir! Julegave til meg selv dette her.
Bladet Nostalgia publiserte i 2005 et fint portrett om Anders Forsgren, som kjøpte en Rödqvarna våren 1950. Den har han fortsatt.
Gammel kjærlighet ruster altså ikke.
I dag har Rödqvarnaen reist fra Gausdal til Skotterud.
Litt av en reise, og sikkert første gangen den har vært utenfor Oppland fylke på nærmere 60 år. Brilliant MC-lakkering ligger noen få kilometer nord for Morokulien riksgrense, så på sett og vis har den gamle motorsykkelen gjort en hjemreise. I hvertfall tett på.
Nå er sykkelen trygt plassert i lakkverkstedet til Brilliant MC/Trond Ånerud. Trond bestiller dekaler fra Auto Arkiv, så jeg slipper å tenke mer på det. Han lakkerer de delene som skal være svarte, så slipper jeg den jobben også. Både fornav, baknav og kickpedal er i svart blank. Hmm.. ble litt usikker på kick-en. Er den i blank eller matt svart mon tro?
Vi ble enige om at det legges på klarlakk der det er aktuelt, som beskyttelse over striper og dekaler. Delene var i bra stand, men han sparkler et par-tre småbulker på forskjermen. Disse hadde jeg sparklet over for lenge siden, men etter sandblåsing var det ingen sparkel igjen, naturlig nok.
Takk for kaffen og en hyggelig prat, Trond! Gleder meg til neste gang vi møtes.
Husqvarna bygde tohjulinger med motor fra 1903 til 1986, da motorsykkeldelen ble solgt til italienske Cagiva. Dette er en suksesshistorie med bl.a. 13 VM-titler i motorcross, men de lagde også den overlegent mest populære «folkemotorsykkelen» på 118 ccm, som tjente som pålitelig arbeidsskyss til svenskene gjennom 50-tallet.
I 1947 kom mod. 24, også kjent som «Svartqvarna». Dette var forløperen til en serie av etterfølgende modeller bygd på samme lest. Svartqvarnan var selvsagt svart, mens senere modeller hadde den umiskjennelige rødfargen(med unntak av noen blå innslag). Derav navnet «Rödqvarna» eller «Rödmyra». Denne populære lettvekteren ble produsert fra 1950 til 1959 med mindre endringer.
Standardutgaven av mod. 30 kostet den nette sum av 1384 svenske kroner i 1953. Samtidig kom en mod. 230 med passasjerplass(min modell), mod. 30 Sport (fabrikktrimmet) og mod. 30 Lyx. Både Lyx og Sport var luksusutgaver i blått med kromdetaljer og speedometer innebygd i lykten.
Har avtalt lakkering og pinstriping av felger og skjermer med Brilliant MC-lakkering ved Trond Jarle Ånerud i Skotterud. Ingen tvil om firmaet er spesialister på lakkeringsteknikker, og han har i tillegg hatt samme sykkel som meg!
Nå gjelder det å få tak i dekaler til tank, og eventuelt til bakskjerm. Auto Arkiv i Sunne i Sverige har visstnok disse.
Auto Arkiv Adresse: Spelnäs 19, 686 93 Sunne, Sverige Telefon+46 565 137 80
Vidar på Rödqvarnaen 17. Juli 1987. Vi feiret min 20-års dag, og dette er det siste bildet av sykkelen, før jeg og en kompis foretok en total demontering og nedpussing av alle lakkerte deler. En liten katastrofe utløst av ungdommelig overmot og dumskap.
Denne bloggen er først og fremst opprettet for min egen del. En huskeliste og et digitalt arkivskap der jeg putter inn stoff om Husqvarna veteranmotorsykler generelt, og Rödqvarna spesielt.
Jeg holder på å restaurere en Husqvärna modell 30, som jeg «arvet» av min bestefar sommeren 1981. Vel, egentlig begynte jeg vel bare å kjøre med den, og tok eierskap på en måte. Sykkelen var avskiltet så jeg holdt meg stort sett til jorder og humpete skogsveier. Enormt moro for en 13-åring, men kanskje ikke så bra for sykkelen.
«Rödqvarnaen» ble brukt sporadisk frem til slutten av 80-tallet. Da fikk jeg og kompis Tor en idé om at sykkelen måtte restaureres! Den hadde riktignok noen små bulker her og der, og noe rust, men var selvsagt i altfor god stand til å behøve totalrestaurering. En bommert, men slik ble det.
Alt ble demontert, nedpusset, sveist og sparklet. Så stoppet prosjektet opp. Jeg kjøpte en Yamaha XT 350, så en Honda CBX 750, siden en Moto Guzzi V65 Lario. Flyttet på hybel i Hamar, så førstegangstjeneste – og så kjæreste. Det passet aldri å fortsette med Husqvärnaen. Plutselig var jeg huseier med stadige oppussinger og forandringer, så kom det to barn, og vi hadde plutselig blitt en liten familie – med enda mindre tid til overs! Selv Guzzien ble solgt da den stort sett samlet støv i vedskjulet. Husqvärna-prosjektet ble etterhvert et fjernt minne som gnagde i samvittigheten min. Skulle jeg aldri finne tid til å fortsette?
Ingenting skjer før juni 2003. Da settes det deler i bestilling fra TStrading, bl.a. gummioppheng til framgaffel, fram- og bakdrev, stempelfjærer, pakningssett, wiresett og gummi til fothvilere, pedaler og håndtak. Nye dekk og slanger ble innkjøpt av min far, ja til og med lakk ble kjøpt inn. Endelig, nå skulle sykkelen pusses opp. Så stoppet prosjektet opp – igjen!
Nå står det 2013 på kalenderen. Du verden hvor tiden flyr! Prosjektet lever igjen, og nå har vi passert point-of-no-return. Alle lakkerte deler er sandblåst, kontakter er knyttet – og troen er der.
Tilbake til denne bloggen. Planen er at den skal ligge her i all overskuelig fremtid, slik at andre som tilfeldigvis holder på å pusse opp en gammel Husqvärna, kan finne litt inspirasjon og hjelp. Jeg har hatt stor glede av all informasjon jeg selv har funnet på nettet, og vil prøve å samle trådene her så godt jeg kan.
Har du bilder, informasjon, tips eller bare en god Husqvarna-historie, er jeg takknemlig for alle bidrag.
Sånn, da er vi i gang!
Denne bloggen er først og fremst opprettet for min egen del.
En huskeliste og et digitalt arkivskap der jeg putter inn stoff om Husqvarna veteranmotorsykler generelt, og Rödqvarna spesielt.
Kanskje kan den også være til inspirasjon og hjelp for andre. Jeg har hatt god nytte av informasjon jeg selv har funnet på nettet, og vil prøve å samle dette her.
Har du rettigheter til bilder jeg har brukt, og ønsker disse fjernet? Har du bilder, informasjon, tips eller bare en god Husqvarna-historie, La meg høre fra deg.
Manual (pdf) Her kan du laste ned min instruksjonsbok til modell 30, 30 Sport, luksusutgave og 230.
Delekatalog modell 27-30 (pdf)En trogen vän på vägen (pdf) Artikkel om Rödqvarna fra bladet Nostalgia, september 2005.
2019 - Bestefars_Rodqvarna (pdf) Min historie som ble publisert i 2019 i Qvarnaposten og i Husqvarnaboka.Poster av Stig-Åke Fagerströms 1955 modell 31
Brilliant MC-lakkering. Spesialist på fargeblanding av originalfarge på MC-deler og omlakkering av gamle motorsykler. husqvarnamotorcyklar.se